Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 475
redigeringer
Stølsdrift forts.
(→Stølsdrift: lenke) |
(Stølsdrift forts.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ustaoset.JPG|Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.|Morten Wiig Letnes.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Ustaoset.JPG|Utsikt mot Ustaoset fra Usteberget.|Morten Wiig Letnes.}} | ||
'''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]] i [[Buskerud fylke]], som vart bygd opp kring [[Ustaoset stasjon]] (990,6 moh) på [[Bergensbanen]] frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på [[Osestølen]], som alle høyrde til garden [[Vindegg (Hol)|Vindegg]] i [[Kvisla]], aust for [[Geilo]]. Det var kring denne stølen at [[Ustaoset hotell]] og dei fyrste hyttene vart bygde. </onlyinclude> | '''[[Ustaoset]]''' er ei hyttegrend i [[Hol kommune]] i [[Hallingdal]] i [[Buskerud fylke]], som vart bygd opp kring [[Ustaoset stasjon]] (990,6 moh) på [[Bergensbanen]] frå byrjinga av 1900-talet. Kring 1890 sto det tre stølsbuer og ei løe på [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]], som alle høyrde til garden [[Vindegg (Hol)|Vindegg]] i [[Kvisla]], aust for [[Geilo]]. Det var kring denne stølen at [[Ustaoset hotell]] og dei fyrste hyttene vart bygde. </onlyinclude> | ||
== Topografi == | == Topografi == | ||
{{thumb høyre|Ustaoset stasjon.jpg|Ustaoset stasjon 2009.|Marianne Wiig.}} | {{thumb høyre|Ustaoset stasjon.jpg|Ustaoset stasjon 2009.|Marianne Wiig.}} | ||
| Linje 18: | Linje 17: | ||
Funna frå jern- og mellomalder syner at det har vore stor jernblåsteraktivitet kring Ustevatnet, truleg også handel med jern. Her er funne kolgroper, jernvinner og restar etter slagg, til dels i dei same områda som steinalderfunna er gjort, mellom anna i Lauvvika<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=lauvvika&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k# Treff på Lauvvika], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> og ved Vikastølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=vikast%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Vikastølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>, dessutan ved Hornbustølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=h%C3%B8dnest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Hødnestølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> og Verpestølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=verpest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Verpestølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>. Dei dreiv truleg med myrmalsmelting til inn på 1500-talet. | Funna frå jern- og mellomalder syner at det har vore stor jernblåsteraktivitet kring Ustevatnet, truleg også handel med jern. Her er funne kolgroper, jernvinner og restar etter slagg, til dels i dei same områda som steinalderfunna er gjort, mellom anna i Lauvvika<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=lauvvika&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k# Treff på Lauvvika], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> og ved Vikastølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=vikast%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Vikastølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>, dessutan ved Hornbustølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=h%C3%B8dnest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Hødnestølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> og Verpestølen<ref>[http://www.kulturminnesok.no/content/search?county=6&municipality=620&search=verpest%C3%B8len&culture_environment=0&category=&type=&conservation=&old_function=&em_category=&em_art1=&em_old_function=&em_date=040&em_preserve=&environment_category=&submit=S%C3%B8k Treff på Verpestølen], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>. Dei dreiv truleg med myrmalsmelting til inn på 1500-talet. | ||
Nedanfor Menutane, i nærleiken av buplassane frå steinalderen, er det funne tufter etter ein buplass frå jern- eller mellomalder.<ref> [http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Ustevatn-Menutane-F Treff på Menutane], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> Det finst også restar etter fangstanlegg frå same tid fleire stader. Ved Reinsvaet, ned for dei bratte Reinsvahaugane, ligg ei samling dyregravar. Namnet gir ein | Nedanfor Menutane, i nærleiken av buplassane frå steinalderen, er det funne tufter etter ein buplass frå jern- eller mellomalder.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Ustevatn-Menutane-F Treff på Menutane], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref> Det finst også restar etter fangstanlegg frå same tid fleire stader. Ved Reinsvaet, ned for dei bratte Reinsvahaugane, ligg ei samling dyregravar. Namnet gir ein peiepinn om kva slag dyr dei kunne få i gravene.<ref>[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Buskerud/Hol/Reinsvaet-Reinsvahaugene-Ho405 Treff på Reinsvahaugene], Riksantikvarens Kulturminnesøkbase</ref>. | ||
== Stølsdrift == | == Stølsdrift == | ||
På 1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker. | På 1600-talet var folketalet i Hol aukande, og i løpet av 1700-talet dobla det seg. Gamle gardar vart delte og nye rudd, og det vart trongt om plassen både i gamle og nye grender. Fjellet, heilt opp til Usta, vart ekspansjonsområde ikkje berre for dei næraste bygdene, men også for gardar så langt aust som i Holet. Kring langstølane var det gode fiskevatn, beiteområde og jaktmarker. Om langstølane på Ustaoset fyrst vart rydda på 16-1700-talet er usikkert. I skriftlege kjelder dukkar dei opp frå 1700-talet i samband med kjøp og sal. Før dette låg dei helst i sameiger. | ||
Kartlegginga av seterbruket i Hol i 1930-åra<ref>I samband med [[Bibliografi:Kilder_fra_perioden_1814-1940#Gards-_og_grannesamfunngranskinga|seterbruksgranskinga ]] til Instituttet for sammenlignende kulturforskning.</ref>syner at det då berre var fem bruk som ikkje hadde støl, og at 70 % av dei hadde to eller fleire. Av og til flytta dei mellom heime-, mellom- og langstøl same sumaren. Eller dei brukte stølane på skift frå år til år. Dette gjeld også nokre av stølane på Ustaoset. Det var vanleg at to-tre stølar låg saman, men store stølsgrender fans ikkje i Hol. Kvar støl hadde gjerne ei bu og ei løe, og på Ustaoset var desse gjerne av stein og bygd inn i bakken. Stølane hadde ikkje fjøs, så dyra sto i kve inntil graset var slått. Dei fleste stølane hadde dessutan steingjerder kring seg, slik det var vanleg når vollane vart slått. Mange stølar vart brukt som slåttestølar lenge etter at dei var ute av vanleg drift. Men i 1939 var enno 95,5 % av kyrne i Hol på støl om sumaren. | |||
Nedanfor | Nedanfor eit oversyn over langstølar på Ustaoset. | ||
{| class="sortable wikitable" | {| class="sortable wikitable" | ||
| Linje 372: | Linje 373: | ||
* [[Lars Reinton|Reinton, Lars]] og Sigurd: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. | * [[Lars Reinton|Reinton, Lars]] og Sigurd: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. | ||
* [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. | * [[Kåre Olav Solhjell|Solhjell, Kåre Olav]]: ''Hol i hundre år''. Utg. Hol kommune, 2000. | ||
* Reinton, Lars: Sæterbruket i Noreg. Aschehoug, 1955-61. | |||
[[Kategori:Hol kommune]] | [[Kategori:Hol kommune]] | ||