Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

(turister og jegere)
Linje 31: Linje 31:
== Dei fyrste turistane ==  
== Dei fyrste turistane ==  


Frå midten av 1800-talet begynte fotturistane å vandre i Hol. I Reisehaandbog over Norge frå 1893 (7. utg.) skildrar Yngvar Nielsen ulike ruter frå Geilo til Ustaoset og vidare innover mot Hardangervidda. Han rådde til å starte frå Tufto, den siste garden i Ustedalen, og å gå om Smettbakstølen til ”Osesæteren” eller ”Gjeitli sæter” (truleg Osestølen og Geilelie). Derifrå kunne ein ta båt over Usta. Ole O. Vindegg var mellom dei som rodde turistar over vatnet. Om ein ikkje fekk tak i båt, rår Nielsen til å gå over Usteåne og forbi stølane kring Usteberget og om Monsbu til Krækkjahytta (bygd i 1878). Frå Tufto kunne du leige fjellførar som mellom anna tok deg til Krækkjahytta for kr 7, til Haugastøl for kr 5 og til Hallingskarvet for kr 3. Dette var prisar utan hest. Blant fjellførarane var Erik Tufto, Lars O. Slettemoen og Torleiv Reinton.  
Frå midten av 1800-talet begynte fotturistane å vandre i Hol. I ''Reisehaandbog over Norge'' frå 1893 (7. utg.) skildrar [[Yngvar Nielsen]] ulike ruter frå Geilo til Ustaoset og vidare innover mot Hardangervidda. Han rådde til å starte frå Tufto, den siste garden i Ustedalen, og å gå om [[Smettbakstølane (Ustaoset)|Smettbakstølen]] til ”Osesæteren” eller ”Gjeitli sæter” (truleg Osestølen og Geilelie). Derifrå kunne ein ta båt over Usta. Ole O. Vindegg var mellom dei som rodde turistar over vatnet. Om ein ikkje fekk tak i båt, rår Nielsen til å gå over Usteåne og forbi stølane kring Usteberget og om Monsbu til Krækkjahytta (bygd i 1878). Frå Tufto kunne du leige fjellførar som mellom anna tok deg til Krækkjahytta for kr 7, til Haugastøl for kr 5 og til Hallingskarvet for kr 3. Dette var prisar utan hest. Blant fjellførarane var Erik Tufto, [[Lars Olsen Slettemoen|Lars O. Slettemoen]] og Torleiv Reinton.


== Utanbygds jegarar og fiskarar ==
== Utanbygds jegarar og fiskarar ==
30 520

redigeringer