Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

I likhet med fotturistane, fatta også jegarane interesse for fjella i Hol før Bergensbanen vart opna. Nokre av dei kjøpte opp jaktområde i fjella i stor målestokk, mellom anna på Ustaoset. Mange grunneigarar leigde bort eller selde jakt- og fiskerettar og heile stølar til forretningsfolk med jaktinteresser. Dette ga bøndene raske pengar, men kunne samstundes vere del av ei meir langsiktig planlegging frå bøndene si side. Dei kunne rekne som ganske sikkert at jegarane ville trenge fjellførarar, handle mat på stølane og kanskje også byggje hytter på tomtene sine. I 1897 rapporterte lensmann Lars Hammarsbøen til landbrukskommisjonen om jaktforholda i kommunen. Det var da berre [[Osestølen (Ustaoset)|Osestølen]] og nokre andre stølar under gardane Vindegg og Kaupang som hadde forpakta bort jaktterreng til utanbygdsfolk. ”En hel del jagttærræn er solgt til Byjægere,” skriv lensmannen.<ref>Gjengitt i Under Hallingskarvet, 2009, s. 38.</ref>