Ustaoset: Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Namnet: korr.)
Linje 51: Linje 51:
== Fastbuande før og etter Bergensbanen ==
== Fastbuande før og etter Bergensbanen ==


I nyare tid kjenner me til fast busetjing ved Ustaoset berre i ein tjueårsperiode frå slutten av 1700-talet. Då bygsla Gudbrand Holgeson og Kari Embrikksdotter stølseigedomane i [[Kjersundlien (Ustaoset)|Kjersundlien]], som låg under Mehus i Kvisla. Paret bygde plassen Plassen, der dei budde mellom 1792 og 1814 med ein ungeflokk på åtte.   
I nyare tid kjenner me til fast busetjing ved Ustaoset berre i ein tjueårsperiode frå slutten av 1700-talet. Då bygsla Gudbrand Holgeson og Kari Embrikksdotter stølseigedomane i Kjersundlien, som låg under Mehus i Kvisla. Paret bygde plassen [[Plassen (Ustaoset)|Plassen]], der dei budde mellom 1792 og 1814 med ein ungeflokk på åtte.   


Jernbaneutbygginga og turismen endra næringsgrunnlaget til fleire av stølseigarane på Ustaoset. Allereide frå slutten av 1890-talet vart einskilde stølar brukt som bustader heile eller store delar av året. Det vart òg sett opp nye bustadhus. Staden trekte til seg folk både frå andre hallingdalsbygder og frå heilt andre stader i landet, mest frå Vestlandet, og frå mange ulike miljø.  
Jernbaneutbygginga og turismen endra næringsgrunnlaget til fleire av stølseigarane på Ustaoset. Allereide frå slutten av 1890-talet vart einskilde stølar brukt som bustader heile eller store delar av året. Det vart òg sett opp nye bustadhus. Staden trekte til seg folk både frå andre hallingdalsbygder og frå heilt andre stader i landet, mest frå Vestlandet, og frå mange ulike miljø.  
30 436

redigeringer