Ustebergstølen (Ustaoset): Forskjell mellom sideversjoner

"lokket fram" kildene
(korrig.)
("lokket fram" kildene)
Linje 3: Linje 3:
{{thumb høyre|Uppåberget_ustaoset_mot_vest.jpg|Krasafaren steinbu, Nyhall på austsida av Usteberget.|Marianne Wiig, 2012.}}I 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.   
{{thumb høyre|Uppåberget_ustaoset_mot_vest.jpg|Krasafaren steinbu, Nyhall på austsida av Usteberget.|Marianne Wiig, 2012.}}I 2012 står eit stølshus og fjøs frå nyare tid på Ustebergstølen og dessutan reistar etter ei eller to steinbuer. Ruinar av steinbuer finst også etter Uppåberget og Nyhall.   


[[Emil Michelet]] (f. 1834<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=012&bnr=0670b Folketellinga 1910]</ref> eller 1836<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0218&kenr=023&bnr=0036&lnr=00 Folketellinga 1875]</ref>, d. 1909), som eigde [[Kristiania Pudretfabrikk]], byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar [[Even Helge Frøen]] (1860-1956)<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372007673 Folketellinga 1910]</ref> kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til [[Jens Werenskiold Berg]] (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392077562 Folketellinga 1910]</ref> Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14690&uid=ny&idx_side=-293 Panteregister for Hol] (gjeld heile avsnittet)</ref> Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik Tufte, skriv at "Berghytta" vart bygd på den fråskilde tomta i 1894, og at den truleg var den aller fyrste hytta på Ustaoset.<ref>Tufte, s. 30</ref>  
[[Emil Michelet]] (1834/1836<ref>[http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0218&kenr=023&bnr=0036&lnr=00 Folketellinga 1875] og [http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0301&kenr=012&bnr=0670b 1910]</ref>-1909), som eigde [[Kristiania Pudretfabrikk]], byrja kring 1876-77 å kjøpe opp jakt- og fiskerettar i fjellet, mellom anna på Ustaoset. I 1896 fekk han skøyte på jakt- og fiskerettane som høyrde til ein eigedom (72/4) som året før vart skilt ut frå nordre nørdste Tufto. Eigedomen ligg rett aust for Ustebergstølen og voll i voll med denne. Her hadde Michelet også rett til å føre opp hus, båtnaust og båtstø, og til å legge veg mellom desse. Michelet hadde ingen arvingar, men grosserar [[Even Helge Frøen]] (1860-1956)<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036372007673 Folketellinga 1910]</ref> kjøpte eigedomen med tilhøyrande rettar frå dødsbuet. Allereie i 1914 selde han vidare til [[Jens Werenskiold Berg]] (f. 1868), som i folketellinga for 1910 er ført opp som glasverkseigar.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/leilighet/lf01036392077562 Folketellinga 1910]</ref> Berg forplikta seg i kontrakt av 1917 til å føre opp seterbuer og fjøs for Erik Tufte (1872-1951) på naboeigedomen.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=14690&uid=ny&idx_side=-293 Panteregister for Hol] (gjeld heile avsnittet)</ref> Einar Tufte (f. 1922), nevø av Erik Tufte, skriv at "Berghytta" vart bygd på den fråskilde tomta i 1894, og at den truleg var den aller fyrste hytta på Ustaoset.<ref>Tufte, s. 30</ref>  


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
<references>
<references>
</references>


== Sjå også ==
== Sjå også ==
30 496

redigeringer