Skribenter
4 181
redigeringer
Utsikten fra Klokkerhaugen i Røyken 1914 (vis kilde)
Sideversjonen fra 31. aug. 2022 kl. 18:00
, 31. aug. 2022Rettet tekst
(Lagt inn en lenke) |
m (Rettet tekst) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Klokkerhaugen ligger ovenfor Klokkergården (gbnr.211/1) rett ved Røyken kirke. Fram til 1955 ble 17. mai feiret på Klokkerhaugen. Elevene ved Kirkebygda folkeskole og senere realskolen brukte haugen som friareal frem til 1964. | Klokkerhaugen ligger ovenfor Klokkergården (gbnr.211/1) rett ved Røyken kirke. Fram til 1955 ble 17. mai feiret på Klokkerhaugen. Elevene ved Kirkebygda folkeskole og senere realskolen brukte haugen som friareal frem til 1964. | ||
Det gamle bildet | Det gamle bildet med utsikten fra Klokkerhaugen ble tatt av Edvard Rud og må være tatt i 1914. Bildet viser utsikten mot Vangs-gårdene i nord og Nordre Heggum/Gleinåsen i øst. | ||
Det har skjedd store endringer både med vegetasjon og bebyggelse, men en del gårder og viktige landemerker er fremdeles til å kjenne igjen. Foruten det sentrale Meieriet og smia, ser vi på bildet en liten kurve av jernbanen (mellom granene i forgrunnen), det gamle retterstedet Bergetre, gravfelt og de mange gårdene. Oldtidsveien snor seg opp i bakgrunnen til venstre. | Det har skjedd store endringer både med vegetasjon og bebyggelse, men en del gårder og viktige landemerker er fremdeles til å kjenne igjen. Foruten det sentrale Meieriet og smia, ser vi på bildet en liten kurve av jernbanen (mellom granene i forgrunnen), det gamle retterstedet Bergetre, gravfelt og de mange gårdene. Oldtidsveien snor seg opp i bakgrunnen til venstre. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
'''(2)''' I venstre øvre bildekant på oversiden av jernbanelinja er Skogli (gbnr.211/6), halvannen etasjes sveitservilla og bryggerhus bygd 1890. Den ble opprinnelig bygd som vokterbolig for jernbanen. Da Drammensbanen ble lagt om til normalspor 1920-22, ble linja rett øst for Røyken stasjon lagt om, slik at vokterboligen da måtte flyttes noe lenger nord på eiendommen. Bygningene ble ombygd og modernisert i 1980-årene og har i dag adresse Klokkergårdsveien 35. | '''(2)''' I venstre øvre bildekant på oversiden av jernbanelinja er Skogli (gbnr.211/6), halvannen etasjes sveitservilla og bryggerhus bygd 1890. Den ble opprinnelig bygd som vokterbolig for jernbanen. Da Drammensbanen ble lagt om til normalspor 1920-22, ble linja rett øst for Røyken stasjon lagt om, slik at vokterboligen da måtte flyttes noe lenger nord på eiendommen. Bygningene ble ombygd og modernisert i 1980-årene og har i dag adresse Klokkergårdsveien 35. | ||
'''(3)''' Til høyre for Skogli, rett før oldtidsveien krysser elva Skithegga, ligger Aaby (gbnr.210/11 og 13) med bolighus og uthus. Eiendommen er skylddelt i matrikkel av 1904 og bebygd rundt da. Preparant Alf Andersen var eier på 1940 -70- tallet. Bygningene er siden ombygd og har adresse Heggveien 14. | '''(3)''' Til høyre for Skogli, rett før oldtidsveien krysser elva Skithegga, ligger Aaby (gbnr.210/11 og 211/13) med bolighus og uthus. Eiendommen er skylddelt i matrikkel av 1904 og bebygd rundt da. Preparant Alf Andersen var eier på 1940 -70- tallet. Bygningene er siden ombygd og har adresse Heggveien 14. | ||
== Eiendommene opp langs Oldtidsveien == | == Eiendommene opp langs Oldtidsveien == | ||
'''(4)''' Videre skrått oppover til høyre sees Oldtidsveien som har krysset elva og snor seg opp bakken hvor først på høyre side er småbruket Vang Nedre (gbnr.213/5 og 8) som ble utskilt i 1872 og 1893. Det ble bebygd med halvannen etasjes bolighus og låve/uthus. I 1900 bodde smedmester og jordbruker Andreas Berntsen med familie her. Litt lengre opp i veien på samme side står et uthus for seg selv, og dette er sannsynligvis smia til Andreas kalt «Vangssmeden». Datidens smier lå oftest et stykke unna annen bebyggelse på grunn av brannfaren. | '''(4)''' Videre skrått oppover til høyre sees Oldtidsveien som har krysset elva og snor seg opp bakken hvor først på høyre side er småbruket Vang Nedre (gbnr.213/5 og 8) som ble utskilt i 1872 og 1893. Det ble bebygd med halvannen etasjes bolighus og låve/uthus. I 1900 bodde smedmester og jordbruker Andreas Berntsen med familie her. Litt lengre opp i veien på samme side står et uthus for seg selv, og dette er sannsynligvis smia til Andreas kalt «Vangssmeden». Datidens smier lå oftest et stykke unna annen bebyggelse på grunn av brannfaren. | ||
I 1913 overtok Elling Andreasen Wang (f.1891) eiendommen og bodde her i gamle-huset i 2 år med kona Anna Kristine Opsahl (f.1891) og dattera Bergljot (f.1913). Elling var odelssønn til Vang (gbnr.213/3) og var tømmermann og snekker. I 1915 bygde han på samme eiendom og like inntil gamle-huset et nytt stort bolighus i to etasjer til seg og sin familie hvor de bodde frem til 1923 da han overtok heim-gården. Dette nye huset ble bygget først | I 1913 overtok Elling Andreasen Wang (f.1891) eiendommen og bodde her i gamle-huset i 2 år med kona Anna Kristine Opsahl (f.1891) og dattera Bergljot (f.1913). Elling var odelssønn til Vang (gbnr.213/3) og var tømmermann og snekker. I 1915 bygde han på samme eiendom og like inntil gamle-huset et nytt stort bolighus i to etasjer til seg og sin familie hvor de bodde frem til 1923 da han overtok heim-gården. Dette nye huset ble bygget først bygget ett år etter at bildet ble tatt. I 1925 brant begge bolighusene og låve/uthus. Smias skjebne er ukjent. Ellings bror Jens Andreasen Vang kjøpte branntomta og bygde nytt bolighus og låve//fjøs/uthus 1927-28. Disse bygningene står i dag sterkt ombygde og har adresse Vangsveien 12. Etter krigen er resten av eiendommen bebygd med flere eneboliger til nær familie. Nedenfor denne eiendommen ble boligfeltet Vang Syd utbygd i slutten av 1980-årene, utskilt fra gården Vang (gbnr.213/3). | ||
'''(5)''' Videre oppover oldtidsveien ligger to Vangs-gårder på hver sin side. Til venstre Vang (gbnr.213/2) med våningshus 1889, fjøs fra 1901 med tilbygd låve fra 1907. Bygningene står der i dag. Grisehuset fra 1907, litt lenger ned, ble revet i 1960-årene. Adressen er Mølleveien 2. | '''(5)''' Videre oppover oldtidsveien ligger to Vangs-gårder på hver sin side. Til venstre Vang (gbnr.213/2) med våningshus 1889, fjøs fra 1901 med tilbygd låve fra 1907. Bygningene står der i dag. Grisehuset fra 1907, litt lenger ned, ble revet i 1960-årene. Adressen er Mølleveien 2. | ||