Valentine Rostin-Svendsen: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 30: Linje 30:


== Til Tyskland ==
== Til Tyskland ==
Valentine og Morten Svendsen flyttet etter hvert til Tyskland og bosatte seg i Aachen. I løpet av verdenskrigen og den russiske revolusjonen hadde familien Rostin blitt spredt for alle vinder, og faren, Michael Rostin, kom til Tyskland sammen med dattera Serafima og to sønner. Han bodde ei stund i Berlin før han kom til Aachen, der han døde i 1926. I Aachen sang Valentine for byens opera, senere startet hun en «Gesangschule» sammen med ektemannen. <ref>Voigt, side 36-37.</ref> Valentine og Morten Svendsen fikk to sønner, som vokste opp i Tyskland. Den ene av dem, [[Victor Rostin-Svendsen (1919-2000)|Victor Rostin-Svendsen]] (1919-2000), ble siden fiolinist og dirigent. I et intervju i Morgenbladet i 1937 fortalte hun at det var nokså mange nordmenn i Aachen for tida, «hele fjorten studerende», og familien Rostin-Svendsen var noe av et midtpunkt for det vesle, norske miljøet:
Valentine og Morten Svendsen flyttet etter hvert til [[Tyskland]] og bosatte seg i [[Aachen]]. I løpet av verdenskrigen og den russiske revolusjonen hadde familien Rostin blitt spredt for alle vinder, og faren, Michael Rostin, kom til Tyskland sammen med dattera Serafima og to sønner. Han bodde ei stund i [[Berlin]] før han kom til Aachen, der han døde i 1926. I Aachen sang Valentine for byens opera, senere startet hun en «Gesangschule» sammen med ektemannen. <ref>Voigt, side 36-37.</ref> Valentine og Morten Svendsen fikk to sønner, som vokste opp i Tyskland. Den ene av dem, [[Victor Rostin-Svendsen (1919-2000)|Victor Rostin-Svendsen]] (1919-2000), ble siden fiolinist og dirigent. I et intervju i Morgenbladet i 1937 fortalte hun at det var nokså mange nordmenn i Aachen for tida, «hele fjorten studerende», og familien Rostin-Svendsen var noe av et midtpunkt for det vesle, norske miljøet:
{{sitat|De fleste går på den berømte vevskole der nede, og alle ferdes mer eller mindre hjemme hos oss hvor de får spekesild, flatbrød og annen norsk kost. Spør om de er glade over det. Vi har norske studenter til middag tre og fire ganger i uken – på den måten holder vi også kontakten med vårt hjemland vedlike.<ref>''Morgenbladet'', 12. mai 1937, side 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19370512_119_126_1}}.</ref>}}
{{sitat|De fleste går på den berømte vevskole der nede, og alle ferdes mer eller mindre hjemme hos oss hvor de får spekesild, flatbrød og annen norsk kost. Spør om de er glade over det. Vi har norske studenter til middag tre og fire ganger i uken – på den måten holder vi også kontakten med vårt hjemland vedlike.<ref>''Morgenbladet'', 12. mai 1937, side 6. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19370512_119_126_1}}.</ref>}}


29 014

redigeringer