2
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke) |
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Navnet synes opprinnelig å ha vært ''Vallaruð'', som betyr rydningen på vollene. Gammel uttale er ''væ`llerú''. Vallerud er fra begynnelsen av kristen tid og ble ikke lagt øde i [[senmiddelalderen]].</onlyinclude> Eiendomsretten lå på denne tida til en [[leksikon:prebende|prebende]] ved [[Hallvardskirken|Oslo domkirke]]. Prebende betegnet opprinnelig den daglige rasjon av levnetsmidler som biskopen ga medlemmene av [[domkapittel|domkapitlet]]. I norsk terminologi brukes ordet om en jordegodssamling som er lagt til underhold til medlemmene av et domkapittel, det vil si prestekollegiet ved domkirken. Senere ble eiendommen konfiskert og brukt av kronen til forleninger, noe som innebar at eiendommens ble stilt til disposisjon som vederlag for tjenester en person hadde ytet kronen. Fra [[1660-åra]] var det borgere som eide Vallerud, deretter utenbygds bønder, før en kjøper i [[1701]] slo seg ned som bruker og ble selveier. På [[1800-tallet]] ble [[husmannsplass]]en [[Rasta]] fradelt som eget bruk. | Navnet synes opprinnelig å ha vært ''Vallaruð'', som betyr rydningen på vollene. Gammel uttale er ''væ`llerú''. Vallerud er fra begynnelsen av kristen tid og ble ikke lagt øde i [[senmiddelalderen]].</onlyinclude> Eiendomsretten lå på denne tida til en [[leksikon:prebende|prebende]] ved [[Hallvardskirken|Oslo domkirke]]. Prebende betegnet opprinnelig den daglige rasjon av levnetsmidler som biskopen ga medlemmene av [[domkapittel|domkapitlet]]. I norsk terminologi brukes ordet om en jordegodssamling som er lagt til underhold til medlemmene av et domkapittel, det vil si prestekollegiet ved domkirken. Senere ble eiendommen konfiskert og brukt av kronen til forleninger, noe som innebar at eiendommens ble stilt til disposisjon som vederlag for tjenester en person hadde ytet kronen. Fra [[1660-åra]] var det borgere som eide Vallerud, deretter utenbygds bønder, før en kjøper i [[1701]] slo seg ned som bruker og ble selveier. På [[1800-tallet]] ble [[husmannsplass]]en [[Rasta]] fradelt som eget bruk. | ||
I midten av [[1920-åra]] ble det utparsellert 128 tomter fra bruket Nordre Vallerud, et bruk som lå i området der [[ | I midten av [[1920-åra]] ble det utparsellert 128 tomter fra bruket Nordre Vallerud, et bruk som lå i området der [[Rugdeveien (Lørenskog)|Rugdeveien]] ligger i dag. Nordre Vallerud opphørte dermed som gårdsbruk. Det andre bruket, Søndre Vallerud, som lå innerst i [[Vallerudveien]], og der noen tufter fremdeles er synlige, var i drift til [[1960-åra]]. Som følge av tilflyttinga ble [[Vallerud Vel]] stiftet [[1. januar]] [[1935]]. I [[1950]] var 145 bruksnummer utgått fra Vallerud, og siden har utparselleringa fortsatt. [[OBOS]] kjøpte opp mye av Vallerud i 1960-åra og foretok utbygging i [[1980-åra]]. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||