Vardal prestegjeld

Vardal i forhistorisk tid.

Har du noen gang reflektert over hvordan det gamle Vardal området ( det som i dag består av soknene Vardal, Gjøvik, Hunn, Bråstad og Engehaugen)  kan ha sett ut i forhistorisk tid? Når begynte området å bli befolket? Hvordan var livet deres, hvilket forhold hadde de til døden? Og hva trodde de på? 
Mye forblir funderinger. Intereserte bes lese historieverk eller religionshistorie som omfatter perioden. Her skal vi bare se  litt hva  arkeologien  så langt har funnet ut for vårt område.  Ved hjelp av denne, sier arkeolog Ingunn Holm at  de eldste spor etter mennesker i Vardal finner vi i den yngre steinalder. Det er perioden fra 4000 f. Kr. til 1800 f. Kr. Fra denne perioden er det  blitt gjort 11 enkle funn. Det er snakk om åtte steinøkser, to flintdolker og en skiferpil. 
 Dette forteller oss kanskje ikke så mye ut over at det viser oss når de første menneskene slo seg ned i Vardal. 
Fra bronsealderen som varte fra 1800 f. Kr. og fram til ca 500 f. Kr. er det ikke blitt gjort funn. Det er mulig at noen av gravrøysene som fins i Vardal  er fra denne tiden. Blant annet er det en stor gravrøys nede ved Mjøsa, ikke langt fra Kolberg Camping. Men disse er ikke blitt undersøkt. Det vi vet  at folket i bronsealderen grav la sine døde i store gravrøyser.  Og selv om det ikke er gjort funn fra denne tida kan vi  helt sikkert gå ut fra at Vardal var bebodd også da. De da bodde her har brukt redskap av stein, mens smykker og statussymboler etter all sannsynlighet var laget i bronse. 
Den eldre jernalderen strakte seg fra år 500 f. Kr. til 1 500 etter Kr. Fra denne perioden er det funnet ni enkelt stående gjenstander. De aller fleste av disse er funnet i hoveddalføret fra Hunn og opp til Lindstad i Mustadroa.  Mye taler for at de fleste av disse gjenstandene egentlig  stammer fra gravfunn.   
Ellers er mange av fornminnene  gravrøyser og rydningsrøyser fra jernalderen. Holm  påpeker at  de fleste etter alle solemerker er fra den eldre steinalder, selv om  det ikke lar seg gjøre  å skille mellom hvem som stammer fra hvilken del av hele jernalderperioden. Den yngre jernalderen strakte seg fra 500 e. Kristus til  slaget på Stiklestad. I pollen diagram fra Solbjør viser pollen fra korn, som en mener stammer fra eldre Steinalder.

Ellers er det også å bemerke at rydningsrøyser også ble brukt i middelalderen. Det gamle Vardal , området Vardal, Hunn, Gjøvik, Bråstad og Engehaugen Sokn i dag, består av i alt 102 gardsnummer. På 54 av dem er det funnet Fornminner. Oldsaker på 34, Registrerte røysfelt på 29, videre finner vi at 39 av gårdene er nevnt i middelaldredokumenter, og at 55 av gårdene bærer gamle navn . Går vi inn på nettet, finner vi en liste på 104 gjenstander fra det gamle Vardal, som er oppbevart på Historisk Museum i Oslo.

Denne artikkel bygger på tilsvarende kapitel i Vardal hjembygdens kirke 200 år, Vardal Menighetsråd 2003. Som igjen for dette kapitlet har Ingunn Holms artikler i Årbok for Gjøvik 1995. Og da spesielt: ”Bosetningen i Vardal i forhistorisk tid”.