Varteig Historielag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 43: Linje 43:
Et annet viktig tiltak for å vekke og fremme historisk interesse ivaretas av '''Tur- og arrangementskomitéen'''. Laget har som mål at det skal arrangeres minst en tur eller vandring årlig, og disse kan være både på «gjengrodde stier» i bygda eller turer til steder utenfor den. Den første turen utenfor bygda arrangerte laget i samarbeid med [[Varteig Hagelag]] til Dalsland kanal. Andre turer har gått til Gammelvala i Brunskog, Hjemmefrontmuseet, Landbruksmuseet, Kystmuseet, Rød Herregård/Fredriksten festning og Drammen Museum/Nøstetangen Museum. Lokale vandringer har blant annet ført langs [[Iseelva]], langs [[Kullerudbekken]], nedlagte [[husmannsplass]]er i området mellom [[Bergbykroken]], [[Hasle]], [[Nipa]] og [[Kingsrød]]. Turene har også vært åpne for ikke-medlemmer og ofte har det vært 40–50 deltagere.
Et annet viktig tiltak for å vekke og fremme historisk interesse ivaretas av '''Tur- og arrangementskomitéen'''. Laget har som mål at det skal arrangeres minst en tur eller vandring årlig, og disse kan være både på «gjengrodde stier» i bygda eller turer til steder utenfor den. Den første turen utenfor bygda arrangerte laget i samarbeid med [[Varteig Hagelag]] til Dalsland kanal. Andre turer har gått til Gammelvala i Brunskog, Hjemmefrontmuseet, Landbruksmuseet, Kystmuseet, Rød Herregård/Fredriksten festning og Drammen Museum/Nøstetangen Museum. Lokale vandringer har blant annet ført langs [[Iseelva]], langs [[Kullerudbekken]], nedlagte [[husmannsplass]]er i området mellom [[Bergbykroken]], [[Hasle]], [[Nipa]] og [[Kingsrød]]. Turene har også vært åpne for ikke-medlemmer og ofte har det vært 40–50 deltagere.


=== Temamøter ===
For å «forsøke å vekke og fremme den historiske interesse» arrangerer laget «'''temamøter'''» eller «møter med lokalhistoriske foredrag», og oppslutningen har gjort at antallet møter har blitt økt fra fire i året til seks i året eller mer. Temaene har variert fra lokale, som «Den første bosetting og oppdyrking i Varteig» eller «Fløtingen ved [[Glennetangen lense]]», til mer generelle, som «Pest og kolera» og «Kvinnerollen gjennom 100 år». Dikt fra samlingen ''Blaaklokker'' av dikteren [[Nils Tomte]] fra Varteig ble ofte brukt til å åpne medlemsmøter, og ved lagets 25-årsjubileum satt Kjell Sterkerud musikk til tre av dem.  
For å «forsøke å vekke og fremme den historiske interesse» arrangerer laget «møter med lokalhistoriske foredrag», og oppslutningen har gjort at antallet møter har blitt økt fra fire i året til seks i året eller mer. Temaene har variert fra lokale, som «Den første bosetting og oppdyrking i Varteig» eller «Fløtingen ved [[Glennetangen lense]]», til mer generelle, som «Pest og kolera» og «Kvinnerollen gjennom 100 år». Dikt fra samlingen ''Blaaklokker'' av dikteren [[Nils Tomte]] fra Varteig ble ofte brukt til å åpne medlemsmøter, og ved lagets 25-årsjubileum satt Kjell Sterkerud musikk til tre av dem.  


[[fil:Ingahefter (Varteig Historielag).jpg|thumb|Montasje av heftene fra 2003–2008. {{byline|Varteig Historielag}}]]
[[fil:Ingahefter (Varteig Historielag).jpg|thumb|Montasje av heftene fra 2003–2008. {{byline|Varteig Historielag}}]]
=== Årsskriftet ''Inga'' og bildearkivet ===
=== Årsskriftet ''Inga'' og bildearkivet ===
Det første nummeret av årsskriftet ble klart til bygdedagen 1985, og det var enighet om at det skulle oppkalles etter [[Inga fra Varteig]]. Dermed ble ''[[Inga (årbok for Varteig Historielag)|Inga]]'' årsskriftets navn. Fra første nummer har Anne Sofie Bergerud stått for illustrasjoner, og mange steder og bygninger har fått liv takket være hennes tegninger. I heftene finnes i tillegg til flere folketellinger og gårdsartikler som utfyller Olaf Spydevolds bygdebok fra 1956, også biografier og andre artikler. En del eldre numre er lagt ut på historielagets nettsider som pdf.
Det første nummeret av årsskriftet ble klart til bygdedagen 1985, og det var enighet om at det skulle oppkalles etter [[Inga fra Varteig]]. Dermed ble ''[[Inga (årbok for Varteig Historielag)|Inga]]'' årsskriftets navn. Fra første nummer har Anne Sofie Bergerud stått for illustrasjoner, og mange steder og bygninger har fått liv takket være hennes tegninger. I heftene finnes i tillegg til flere folketellinger og gårdsartikler som utfyller Olaf Spydevolds bygdebok fra 1956, også biografier og andre artikler. En del eldre numre er lagt ut på historielagets nettsider som pdf.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer