Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (→Temamøter) |
|||
Linje 43: | Linje 43: | ||
Et annet viktig tiltak for å vekke og fremme historisk interesse ivaretas av '''Tur- og arrangementskomitéen'''. Laget har som mål at det skal arrangeres minst en tur eller vandring årlig, og disse kan være både på «gjengrodde stier» i bygda eller turer til steder utenfor den. Den første turen utenfor bygda arrangerte laget i samarbeid med [[Varteig Hagelag]] til Dalsland kanal. Andre turer har gått til Gammelvala i Brunskog, Hjemmefrontmuseet, Landbruksmuseet, Kystmuseet, Rød Herregård/Fredriksten festning og Drammen Museum/Nøstetangen Museum. Lokale vandringer har blant annet ført langs [[Iseelva]], langs [[Kullerudbekken]], nedlagte [[husmannsplass]]er i området mellom [[Bergbykroken]], [[Hasle]], [[Nipa]] og [[Kingsrød]]. Turene har også vært åpne for ikke-medlemmer og ofte har det vært 40–50 deltagere. | Et annet viktig tiltak for å vekke og fremme historisk interesse ivaretas av '''Tur- og arrangementskomitéen'''. Laget har som mål at det skal arrangeres minst en tur eller vandring årlig, og disse kan være både på «gjengrodde stier» i bygda eller turer til steder utenfor den. Den første turen utenfor bygda arrangerte laget i samarbeid med [[Varteig Hagelag]] til Dalsland kanal. Andre turer har gått til Gammelvala i Brunskog, Hjemmefrontmuseet, Landbruksmuseet, Kystmuseet, Rød Herregård/Fredriksten festning og Drammen Museum/Nøstetangen Museum. Lokale vandringer har blant annet ført langs [[Iseelva]], langs [[Kullerudbekken]], nedlagte [[husmannsplass]]er i området mellom [[Bergbykroken]], [[Hasle]], [[Nipa]] og [[Kingsrød]]. Turene har også vært åpne for ikke-medlemmer og ofte har det vært 40–50 deltagere. | ||
For å «forsøke å vekke og fremme den historiske interesse» arrangerer laget «'''temamøter'''» eller «møter med lokalhistoriske foredrag», og oppslutningen har gjort at antallet møter har blitt økt fra fire i året til seks i året eller mer. Temaene har variert fra lokale, som «Den første bosetting og oppdyrking i Varteig» eller «Fløtingen ved [[Glennetangen lense]]», til mer generelle, som «Pest og kolera» og «Kvinnerollen gjennom 100 år». Dikt fra samlingen ''Blaaklokker'' av dikteren [[Nils Tomte]] fra Varteig ble ofte brukt til å åpne medlemsmøter, og ved lagets 25-årsjubileum satt Kjell Sterkerud musikk til tre av dem. | |||
For å «forsøke å vekke og fremme den historiske interesse» arrangerer laget «møter med lokalhistoriske foredrag», og oppslutningen har gjort at antallet møter har blitt økt fra fire i året til seks i året eller mer. Temaene har variert fra lokale, som «Den første bosetting og oppdyrking i Varteig» eller «Fløtingen ved [[Glennetangen lense]]», til mer generelle, som «Pest og kolera» og «Kvinnerollen gjennom 100 år». Dikt fra samlingen ''Blaaklokker'' av dikteren [[Nils Tomte]] fra Varteig ble ofte brukt til å åpne medlemsmøter, og ved lagets 25-årsjubileum satt Kjell Sterkerud musikk til tre av dem. | |||
[[fil:Ingahefter (Varteig Historielag).jpg|thumb|Montasje av heftene fra 2003–2008. {{byline|Varteig Historielag}}]] | [[fil:Ingahefter (Varteig Historielag).jpg|thumb|Montasje av heftene fra 2003–2008. {{byline|Varteig Historielag}}]] | ||
=== Årsskriftet ''Inga'' og bildearkivet === | === Årsskriftet ''Inga'' og bildearkivet === | ||
Det første nummeret av årsskriftet ble klart til bygdedagen 1985, og det var enighet om at det skulle oppkalles etter [[Inga fra Varteig]]. Dermed ble ''[[Inga (årbok for Varteig Historielag)|Inga]]'' årsskriftets navn. Fra første nummer har Anne Sofie Bergerud stått for illustrasjoner, og mange steder og bygninger har fått liv takket være hennes tegninger. I heftene finnes i tillegg til flere folketellinger og gårdsartikler som utfyller Olaf Spydevolds bygdebok fra 1956, også biografier og andre artikler. En del eldre numre er lagt ut på historielagets nettsider som pdf. | Det første nummeret av årsskriftet ble klart til bygdedagen 1985, og det var enighet om at det skulle oppkalles etter [[Inga fra Varteig]]. Dermed ble ''[[Inga (årbok for Varteig Historielag)|Inga]]'' årsskriftets navn. Fra første nummer har Anne Sofie Bergerud stått for illustrasjoner, og mange steder og bygninger har fått liv takket være hennes tegninger. I heftene finnes i tillegg til flere folketellinger og gårdsartikler som utfyller Olaf Spydevolds bygdebok fra 1956, også biografier og andre artikler. En del eldre numre er lagt ut på historielagets nettsider som pdf. |