Vegnavn i Gjøvik kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(fletter sammen med ny artikkel)
 
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
#REDIRECT [[Gater og veger på Gjøvik]]
 
{{thumb høyre|Gatenavn Samhold 1901.jpg|Avisa Samhold 19/11 1901: Bystyrets vedtak i gatenavnsaken}}'''Vegnavn i Gjøvik kommune'''. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I [[Vardal]], som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta [[Biri]] og [[Snertingdal]], fikk vegadresser i åra før [[OL på Lillehammer]] (1992-1994).
 
I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som [[Trondhjemsvegen (Gjøvik)|Trondhjemsvegen]] hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som [[Hans Mustads gate |Hans Mustad]] og [[Niels Ødegaards gate|Niels Ødegaard]]. Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thrane]].
 
Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet ble erstatta harde konsonaanter de bløte i ord som ''gate'' (før:''gade''). Den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte [[Arbeiderdemokratene]], fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate.   
 
[[Kategori:Veger i Gjøvik kommune|  ]]

Nåværende revisjon fra 26. mai 2014 kl. 08:54

Omdirigering til:

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vegnavn_i_Gjøvik_kommune&oldid=487507»