Vegnavn i Gjøvik kommune
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Mal:Thumb høyreVegnavn i Gjøvik kommune. I Gjøvik kommune har alle husstandene offisiell vegadresse. I 1901 fikk gatene i den daværende Gjøvik by navn. I Vardal, som ble slått sammen med Gjøvik i 1964, hadde de tettbygde strøka gatenavn før sammenslåinga. Resten av kommunen, som fra 1964 også innbefatta Biri og Snertingdal, fikk vegadresser i åra før OL på Lillehammer (1992-1994).
I 1901 vedtok bystyret navn på gatene i Gjøvik by. Noen av disse navna, som Trondhjemsvegen hadde tidligere vært i bruk i ymse sammenhenger, både muntlig og i skrift (folketellinger f.eks.). Men sannsynligvis var det ingen gater som var skilta før 1901. I 1901 var det 50 gater og 6 åpne plasser som fikk navn. De fleste av disse navna er fortsatt i bruk, men noen har veket plassen for noen av byens store menn, som Hans Mustad og Niels Ødegaard. Det nasjonale Stiklestadgata ble i 1923 erstatta av et navn som hedra arbeiderbevegelsens første store mann, Marcus Thrane.
Tidlig på 1900-tallet var det flere rettskrivingsreformer der bokmålet ble "oppnorska". Blant annet ble erstatta harde konsonaanter de bløte i ord som gate (før:gade). Den politisk radikale Alf Mjøen, som representerte Arbeiderdemokratene, fikk med seg bystyret på at gatene på Gjøvik skulle skrives nettopp gate.