Vegtunneler: Forskjell mellom sideversjoner

 

{{thumb|18. Along the Mountain Roads of Western Norway sterofotografi - no-nb digifoto 20160621 00063 bldsa stereo 0233.jpg|Sterofoto av gammel veitunnel på Vestlandet.|Ukjent/Nasjonalbibliotekets bildesamling}}

'''Tunneler for veg''', [[jernbane]], vann – formålene kan være mange. Også fjellets beskaffenhet kan variere sterkt, og dermed påvirke både tunneltype, trasévalg og annet. I Vest-Europa har vi noen hundre års erfaring med å åpne fjellet. Men vegetaten her i landet kom sent i gang fordi man lenge hadde tradisjon for å bygge seg over eller rundt fjellhindringene. Med dynamitten ble det lettere å sprenge i fjell, men likevel ble det lenge sprengt skjæringer og såkalte halvtunneler framfor hull.  

Hovedsakelig var det skjæringer og såkalte halvtunneler som ble skutt ut. Mellom annet ble vegen lagt om i [[Lærdal]] rundt Klanten i [[1872]] til erstatning for den beryktede Vindhellavegen rett vest for [[Borgund]]. Noen kilometer lenger ned i dalen hadde «Vegfinne», eller kaptein Henrik Christian Finne, i [[1843]] bygget vegen over Seltåsen. På midten av [[1870-tallet]] ble den lagt langs elva igjen med halvtunneler. Det vil si at man sprengte seg inn i fjellet slik at man fikk en delvis overdekning av vegen. Denne løsningen kunne bli tatt i bruk i mye større grad med dynamitt og var den vanlige løsningen fram til andre verdenskrig. Det gjorde at man kunne bygge veg der det tidligere ble regnet som praktisk umulig.  

Halvtunneler kunne gjerne kombineres med flotte murer og små korte tunneler, og er den dag i dag noe av det mer spektakulære vi kan beundre av vegbygging. Dessverre er det meste av halvtunnelene sprengt ut ved senere forbedringer. Eksempelvis var den tyske [[Wehrmacht]] svært opptatt av framkommelighet, og for å oppnå sikrere vinterveger fikk de sprengt tunneler på kritiske steder som nettopp ved Seltåsen i Lærdal . Samme utvikling ser vi også langs Mjøsa ved Skreia. Der var før øvrig Knut Pedersen, som senere fikk etternavnet [[Knut Hamsun|Hamsun]], flisegutt i [[1871]].

Tunnelfylkene framfor noen i Statens vegvesen var [[Sogn og Fjordane]] og [[Hordaland]]. Bergens forbindelse med omverdenen ble mer og mer avhengig av bilen, og utover på 70-, 80- og 90-tallet ble det bygget tunnel etter tunnel innover i landet mot [[Voss]], og med tunnelene fra Flåm til Gudvangen og ikke minst under Stalheimskleiva kunne også veglinja Oslo – Bergen holdes åpen store deler av året. Med [[Lærdal|Lærdalstunnelen]] var man så å si sikret framkommelighet hver dag. Den utviklingen som har skjedd fra [[1970-tallet]] og fram til [[2000]] var formidabel. Fra en tid da det var trykkluftbor ble det etter hvert hydrauliske borerigger. En av de første skikkelig moderne riggene som ble tatt i bruk i Vegvesenet var DC 15 OH produsert av Atlas Copco i 1978. Dette var den første elektroriggen. Den har 4 bor-armer og en renskerigg og ble brukt første gang i Arnapipa og ellers over store deler av Hordaland. Den ble også brukt til [[Holmestrand|Holmestrandtunnelen]], så den fikk seg også en tur over til [[Oslofjorden]].

Da det på [[1980-tallet]] ble åpnet for finansiering av veg gjennom bompengeordninger ble følgen en eksplosjon av nye veganlegg. Vegvesenets tradisjon var å bygge selv, både veger, bruer og tunneler. Nå ble det åpnet for andre å konkurrere om de store utbyggingene, og fra 2003 ble bildet snudd helt om. Vegvesenet var blitt en bestiller og forvalter.  

[[1982]] var et merkeår i Norge, da ble nemlig den første undersjøiske tunnel anlagt: [[Vadsø]]-tunnelen. Vår den gang store faglige ekspert, teknisk direktør Arne Grotterød, hevdet imidlertid at det ikke var noe prinsipiell forskjell fra en vanlig tunnel under grunnvannsnivå, men at det for de fleste handler om det psykologiske. I dag er det 35 undersjøiske tunneler her i landet. Ellers er det grunn til å nevne Ole Singstad – en ingeniør som ikke har virket i Norge, men som løste avgassproblemet i undersjøiske tunneler i det store utland. Dessuten kjenner nok mange til Gabriel Frøholms tre bøker om VEG som kom tidlig på 1970-tallet. Undertittelen på to av dem er; Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast og Dobbeltunnel kan gjere vegane kortare flatare, billegare tenlegare og trygggare. De må ikke glemmes i en slik sammenheng.

| Oppetid || Celletekst

  * Med bru og tunnel skal vegen kortast og tryggjast  

  * Dobbeltunnel kan gjere vegane kortare, flatare, billegare, tenlegare og trygggare.

[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]