Skribenter
465
redigeringer
(Graving i gata 1860) |
(Brosteinslager) |
||
Linje 66: | Linje 66: | ||
Da hestesporveier ble innført i 1875, ble skinnene ute i forstedene til å begynne med lagt oppå grusdekket, til stor ulempe for all annen ferdsel. Det ble snart klart at man måtte brolegge gatene før skinneganger kunne føres frem. Noen hovedferdselsårer i de ytre bydelene fikk dermed for første gang faste dekker, i begynnelsen bare langs og mellom skinnene. | Da hestesporveier ble innført i 1875, ble skinnene ute i forstedene til å begynne med lagt oppå grusdekket, til stor ulempe for all annen ferdsel. Det ble snart klart at man måtte brolegge gatene før skinneganger kunne føres frem. Noen hovedferdselsårer i de ytre bydelene fikk dermed for første gang faste dekker, i begynnelsen bare langs og mellom skinnene. | ||
{{thumb høyre|OB.F10385.jpg|Kristiania kommunes lager av brostein i Pipervika ca. 1890| Knud Knudsen, Oslo Museum.}} | |||
Inne i sentrum ble det samtidig nødvendig å heve standarden på gatedekkene. Nå ble kampestein i sidefeltene etter hvert fjernet, og kjørebanen ble ordentlig brolagt i hele bredden. Der midtfeltet allerede hadde diagonal brolegning i fiskebeinsmønster, ble dette utvidet. Ved full fornyelse ble skiftegangene heretter satt vinkelrett på gateretningen, men stadig diagonalt i åtte trekanter i gatekryssene. | Inne i sentrum ble det samtidig nødvendig å heve standarden på gatedekkene. Nå ble kampestein i sidefeltene etter hvert fjernet, og kjørebanen ble ordentlig brolagt i hele bredden. Der midtfeltet allerede hadde diagonal brolegning i fiskebeinsmønster, ble dette utvidet. Ved full fornyelse ble skiftegangene heretter satt vinkelrett på gateretningen, men stadig diagonalt i åtte trekanter i gatekryssene. |