Skribenter
18 597
redigeringer
→Arendal-Grimstad
| (33 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{innhold høyre}} | ||
'''[[Veinotater fra Fjære]]''' | |||
[[Bilde:Dårlig kjøretøy.jpg|thumb|400px|Dårlig kjøretøy på dårlig vei mellom Arendal og Kristiansand (Tegning av maleren Johannes Flintoe (1786-1870))]] | |||
==Allmannleden== | ==Allmannleden== | ||
| Linje 11: | Linje 14: | ||
==Spedalen - Spor av gammel ferdsel?== | ==Spedalen - Spor av gammel ferdsel?== | ||
[[Yngvar Nielsen]] skriver om gamle veier og ferdsel.<ref>Yngvar Nielsen: "Det norske vejvæsens udvikling før 1814"</ref> Der peker han på spor av gammel ferdsel og losji av reisende, særlig pilegrimmer på vei mot [[Nidaros]]. Det finnes lite dokumentasjon omkring dette annet enn gjennom sagn eller stedsnavn. '''[[Spedalen (Fjære gnr 23)|Spedalen]]''' er et eksempel på et stedsnavn som kan indikere dette. | [[Yngvar Nielsen]] skriver om gamle veier og ferdsel.<ref>Yngvar Nielsen: "Det norske vejvæsens udvikling før 1814"</ref> Der peker han på spor av gammel ferdsel og losji av reisende, særlig pilegrimmer på vei mot [[Nidaros]]. Det finnes lite dokumentasjon omkring dette annet enn gjennom sagn eller stedsnavn. '''[[Spedalen (Fjære gnr 23)|Spedalen]]''' er et eksempel på et stedsnavn som kan indikere dette. | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"I den ældste tid var enhver rejsende, som færdedes langvejs, udelukkende henvist til den private gæstfrihed. Først sent opstod der med den mere og mere udvidede færsel trang til offentlige herberger langs landevejene. Den katolske gejstlighed var her blandt de første, som stræbte at afhjælpe denne mangel Ti ikke alene var det en pligt for [[kloster|klostrene]] at forsørge syge og fattige rejsende; men det måtte også, eftersom pilegrimsvandringer bleve mere almindelige, blive magtpåliggende for gejstligheden overhovedet, at pilegrimene skulde kunne få '''herberge''' på sine vandringer uden at ligge private til byrde. Således fremstod der efterhånden på forskellige steder, dog fornemlig langs de veje, som førte til '''St. Olafs helligdom i Nidaros''', [[hospitier]], der underholdtes af klostre, biskoper og [[domkapitel|domkapitler]]. De efterretninger, der ere bevarede om disse, ere imidlertid kun yderst sparsomme; i mange tilfælde kendes deres tilværelse kun gennem sagn eller af endnu existerende stedsnavne ('''Spitalen, Spedalen, Huspital''',) der vise, at der på de steder, som bære disse navne, engang i fortiden har været sådanne institutioner." | "I den ældste tid var enhver rejsende, som færdedes langvejs, udelukkende henvist til den private gæstfrihed. Først sent opstod der med den mere og mere udvidede færsel trang til offentlige herberger langs landevejene. Den katolske gejstlighed var her blandt de første, som stræbte at afhjælpe denne mangel Ti ikke alene var det en pligt for [[kloster|klostrene]] at forsørge syge og fattige rejsende; men det måtte også, eftersom pilegrimsvandringer bleve mere almindelige, blive magtpåliggende for gejstligheden overhovedet, at pilegrimene skulde kunne få '''herberge''' på sine vandringer uden at ligge private til byrde. Således fremstod der efterhånden på forskellige steder, dog fornemlig langs de veje, som førte til '''St. Olafs helligdom i Nidaros''', [[hospitier]], der underholdtes af klostre, biskoper og [[domkapitel|domkapitler]]. De efterretninger, der ere bevarede om disse, ere imidlertid kun yderst sparsomme; i mange tilfælde kendes deres tilværelse kun gennem sagn eller af endnu existerende stedsnavne ('''Spitalen, Spedalen, Huspital''',) der vise, at der på de steder, som bære disse navne, engang i fortiden har været sådanne institutioner." | ||
| Linje 17: | Linje 19: | ||
[[Lorents Rynning]] skriver i '''Bidrag til norsk almenningsrett''' (1934) om gårdsnavnet "Spetalen" m.v. | [[Lorents Rynning]] skriver i '''Bidrag til norsk almenningsrett''' (1934) om gårdsnavnet "Spetalen" m.v. | ||
<blockquote> | <blockquote> | ||
"Endelig har vi i [[Fjære herred]] nord for [[Grimstad]] et gårdsnavn av denne type. Det er det nuværende stoppested på [[Grimstad-Frolandsbanen]], [[Spedalen (Fjære gnr 23)|Spedalen]] gn. 23, én km nordvest for [[Vikkilen|Vigkilen]], som går op fra havet forbi [[Grimstad]] til Viggårdene. Gården, som nu har 8 bruksnummer, har '''antagelig været herberge både for dem som kom sjøveien, og for dem som reiste over land''' eller over Roverud ([[Rorevannet|Rorevann]]??) til det 15 km nedenfor liggende neste hvilested gn. 74 i Landvik, [[Skiftenes]], hvor første ledd kan være forkortet av ''skjótskipti'', det gamle norske navn på skysstasjon, eller iallfall kan bety at vannveien endte her. '''Spedalen''' ligger midtveis mellem [[Knardalsvann]] i øst og den store [[Rorevannet|Roresjø]] i vest, som deler mellem [[Hommedal]] i vest, Fjære i øst og [[Øyestad]] i nord. Nærmeste gården innenfor er [[Bringsvær (Fjære gnr 40)|Bringsvær]] ('''Bringsfjǫrđr'''), som tillike har gitt skibredet og bygdens ting sitt navn, og hvortil i 1668 lå vestre Knardal som underbruk. Herredet har i alt 52,3 km- skog, utmark, snaufjell, innsjøer og myr mot 7.7 km aker og eng. Mulig inneholder '''Bringsfjǫrđr''' det eldre navn på [[Vikkilen|Vigfjorden]], idet sjøen tidligere har gått høiere op enn nu, og den nordenfor liggende del av herredet har da kanskje dannet et enn mere avsondret utmarksområde for sig. Om hvorvidt dette har været almenning i den tid '''Spedalen''' blev bygget, tør dog intet sikkert sies. Kun skal nevnes at hele dette område nord for Spedalen nu er 5 km bredt og noget over 5 km langt og består av myr, skog og fjell. Ca. 1850 fantes her adskillig tømmerskog, som er nedhugget under den tids sterkt drevne skibsbygging. På kartet sees for øvrig navn som [[Fjæreheia]] (157 m), Finskog, [[Taule (Fjære gnr 41)|Taule]] (= vanskelig adkomst), åsen '''Ulvekula''', seteren eller plassen '''Skrubdalen''' samt gn. 42 [[Bjørnetrø (Fjære gnr 42)|Bjørnetrå]]. Første ledd i dette navn avleder Rygh av mannsnavnet '''Bjǫrn''' eller '''Bjarni''', annet ledd er '''trǫđ''', optråkket plass. Men første ledd kan også komme av dyrenavnet '''bjǫrn''' som motsetning til de to foran nevnte stedsnavn1. | |||
</blockquote> | </blockquote> | ||
| Linje 35: | Linje 30: | ||
==Kleine veier på 1700-tallet== | ==Kleine veier på 1700-tallet== | ||
I tiden 1731 til 1742 var [[Jacob Jersin Undall]] sorenskriver med bosted Kolbjørnsvik. Han betjente et stort distrikt. I 1735 skriver han høytidelig brev til kong [[Christian VI]] i København. I brevet beklager Undall seg over veiene i distriktet. Han beskriver dem som forferdelige, uframkommelige og tidkrevende. Han ber derfor om lov til å tilsette en fullmektig som kan avlaste ham i arbeidet. Sorenskriveren fikk lov til dette.<ref>"Glimt fra Skrivergårdens historie" ved Ulrik Sissener Kirkedam i "Kolbjørnsvik 1711-2011", utg 2011.</ref> | I tiden 1731 til 1742 var [[Jacob Jersin Undall]] sorenskriver med bosted Kolbjørnsvik. Han betjente et stort distrikt. I 1735 skriver han høytidelig brev til kong [[Christian VI]] i København. I brevet beklager Undall seg over veiene i distriktet. Han beskriver dem som forferdelige, uframkommelige og tidkrevende. Han ber derfor om lov til å tilsette en fullmektig som kan avlaste ham i arbeidet. Sorenskriveren fikk lov til dette.<ref>"Glimt fra Skrivergårdens historie" ved Ulrik Sissener Kirkedam i "Kolbjørnsvik 1711-2011", utg 2011.</ref> | ||
==Hovedveien gjennom Fjære forbi Bjørnetrø== | |||
"Den gamle hovedvei gjennem Fjære gikk like forbi husene på Bjørnetrø. Langs denne vei, som blev nedlagt i 1885, er en vakker gammel allé av lønn."<ref>Fra omtale av Bjørnetrø i Jens Vevstads "Gamle gårder i Aust-Agder" 1932</ref> | |||
==1752-54: Postturene i Norge== | ==1752-54: Postturene i Norge== | ||
| Linje 59: | Linje 57: | ||
Se mer i Anne Tone Aanbys "Fjære bygdebok: Håbbestad krets". | Se mer i Anne Tone Aanbys "Fjære bygdebok: Håbbestad krets". | ||
==1827: Klassifisering av hovedvei forbi og ned til Grimstad== | ==1827: Klassifisering av hovedvei forbi og ned til Grimstad== | ||
| Linje 78: | Linje 70: | ||
I 1857 er veianlegget ferdig. Samlet kom anlegget mellom Roresanden og Grimstad på 16.470 spd. Dette er 6.370 spd mer enn kalkulert.<ref>Morgenbladet 23/4/1857</ref> | I 1857 er veianlegget ferdig. Samlet kom anlegget mellom Roresanden og Grimstad på 16.470 spd. Dette er 6.370 spd mer enn kalkulert.<ref>Morgenbladet 23/4/1857</ref> | ||
==1875: Forbud mot smalfelgede hjul== | |||
På et amtsmøte i 1875<ref>Grimstad Adressetidende 18/7/1875</ref> ble det vedtatt forbud mot "smalfælgede Hjul" på flere veistrekninger i Nedenes amt, blant annet "De under Anlæg værende Hovedveie mellem Arendal og Grimstad" og "den gamle Hovedvei i Fjære." | |||
==1880: [[Carl Anton Boe (f1837)|Carl Anton Boe]]s andragende til Stortinget== | ==1880: [[Carl Anton Boe (f1837)|Carl Anton Boe]]s andragende til Stortinget== | ||
| Linje 85: | Linje 80: | ||
I en innstilling fra Regjeringen av 7. juni 1881 ber statsråd Vogt om at Stortinget går inn for et vedtak som viser at strekningen Asdal-Strubru prioriteres og iverksettes så snart det er sannsynliggjort at allerede igangsatte veiprosjekter gir et underforbruk slik at man finner rom for denne delen av den indre linje. Dette er i tråd med Stortingets forutsetninger i vedtak av 16. mai 1881. | I en innstilling fra Regjeringen av 7. juni 1881 ber statsråd Vogt om at Stortinget går inn for et vedtak som viser at strekningen Asdal-Strubru prioriteres og iverksettes så snart det er sannsynliggjort at allerede igangsatte veiprosjekter gir et underforbruk slik at man finner rom for denne delen av den indre linje. Dette er i tråd med Stortingets forutsetninger i vedtak av 16. mai 1881. | ||
==1900: "...da Færdselen paa Bygdeveiene inden Herredet er forholdsmæssig liden". == | |||
Våren 1900 drøfter herredsstyret i Fjære behovet for veivoktere i herredet. Amtets veikomite innstiller på at det må være to veivoktere i Fjære. Amtet skal da dekke 1/5 av lønnen, begrenset til kr 100 for hver. Det antydes også at man kan forvente bidrag fra staten. Men Fjære herredsstyre var ikke enige i dette. Kanskje var økonomien medvirkende til beslutningen? Men enstemmig vedtar herredstyret at det er nok med én veivikter i Fjære, "...da Færdselen paa Bygdeveiene inden Herredet er forholdsmæssig liden."<ref>Grimstad adressetidende 3/5/1900</ref> | |||
==Amtsbidrag== | |||
Fjæres veier var nøye knyttet mot regionale og nasjonale samferdselsløsninger. Det var naturlig å forvente at herred, amt og storting sammen bidro til drift og utvikling. Men dette var en stadig kamp om å fordele de knappe midler. | |||
I 1905 vedtok herredsstyret enstemmig å be om et årlig bidrag på kr 200.- fra amtet til vedlikehold av herredets hovedveier.. | |||
<ref>Grimstad adressetidende 4/4/1905</ref> | |||
==Fra "Aust-Agder fylke gjenom 100 år. 1837-1937", Jens Vevstad 1943:== | ==Fra "Aust-Agder fylke gjenom 100 år. 1837-1937", Jens Vevstad 1943:== | ||
| Linje 90: | Linje 94: | ||
Asdal—Strubru —Vik 1881—86. Den ytre lina, Arendal—Hisøy—Fevik Grimstad, blei bygd 1874—81. Spørsmålet om hovudvegen Grimstad Lillesand var framme mange gonger. Det galdt | Asdal—Strubru —Vik 1881—86. Den ytre lina, Arendal—Hisøy—Fevik Grimstad, blei bygd 1874—81. Spørsmålet om hovudvegen Grimstad Lillesand var framme mange gonger. Det galdt | ||
om ein skulle velje den indre lina gjenom Landvik eller den ytre gjenom Eide. Amtstinget valde i 1888 Eidelina. Stortinget gav i 1890 den fyrste løyvinga til denne vegen som blei bygd i 1890—1901. Ein liten stubb frå Lillesand til Vestre Moland kyrkje blei bygd i 1905—7. — Der var for med statstilskot bygd vegar frå Roresanden til Åmlid i Herefoss (1879—89) og fra Skiftenes ved denne vegen til Koveland (1886—90), som før hadde vegsamband med Mjåvatn i Froland. Ved desse vegane kom den Sørlandske hovudveg i samband med både vegen Birkeland—Hynnekleiv og Arendal- Evjevegen." | om ein skulle velje den indre lina gjenom Landvik eller den ytre gjenom Eide. Amtstinget valde i 1888 Eidelina. Stortinget gav i 1890 den fyrste løyvinga til denne vegen som blei bygd i 1890—1901. Ein liten stubb frå Lillesand til Vestre Moland kyrkje blei bygd i 1905—7. — Der var for med statstilskot bygd vegar frå Roresanden til Åmlid i Herefoss (1879—89) og fra Skiftenes ved denne vegen til Koveland (1886—90), som før hadde vegsamband med Mjåvatn i Froland. Ved desse vegane kom den Sørlandske hovudveg i samband med både vegen Birkeland—Hynnekleiv og Arendal- Evjevegen." | ||
==Sømsveien== | ==Sømsveien== | ||
I 1904 gjør Herredsstyret endelig vedtak om opparbeidelse av veien fra Fevik til Søm<ref>Vestlandske tidende 2/12/1904</ref>. I herredsstyremøtet 24/11 1904 vurderes to innkomne anbud. '''Alfred Andersen, Klepp''' tilbyr å bygge veien, uten steingjerder, for kroner 2270. '''Adin Eriksen, Grosvold''' har levert et anbud på kr 1900.- Eriksens tilbud inkluderer steingjerder. Et forslag om å utsette avgjørelsen falt. Det ble så bestemt å godta Eriksens anbud. Herredsstyret bevilger så kr 1100 til veiprosjektet, og setter enkelte forutsetninger. Veien skal være 10 fot bred. Det forutsettes også private bidrag på kroner 800.- samt fri grunn, fyll, stein og grus. Det forelå en skriftlig erklæring om disse bidrag fra "Komiteen for Veianlægget". | I 1904 gjør Herredsstyret endelig vedtak om opparbeidelse av veien fra Fevik til Søm<ref>Vestlandske tidende 2/12/1904</ref>. I herredsstyremøtet 24/11 1904 vurderes to innkomne anbud. '''Alfred Andersen, Klepp''' tilbyr å bygge veien, uten steingjerder, for kroner 2270. '''Adin Eriksen, Grosvold''' har levert et anbud på kr 1900.- Eriksens tilbud inkluderer steingjerder. Et forslag om å utsette avgjørelsen falt. Det ble så bestemt å godta Eriksens anbud. Herredsstyret bevilger så kr 1100 til veiprosjektet, og setter enkelte forutsetninger. Veien skal være 10 fot bred. Det forutsettes også private bidrag på kroner 800.- samt fri grunn, fyll, stein og grus. Det forelå en skriftlig erklæring om disse bidrag fra "Komiteen for Veianlægget". | ||
==1914: Veiskilt i Fjære== | |||
På møte i Fjære herredsstyre 14/2 1913 blir flere rundskriv fra amtmann, arbeidsdepartemenet, veidirektør og amtsingeniør referert. Veidirektøren opplyser at det nå er vedtatt fire internasjonale merker for å varsle 1) skarp kurve, 2) veikryss, 3) jernbaneovergang i plan, og 4) åpen rende tvers over veien. Merkene skal plasseres ca 250 meter fra det vanskelige sted. Slike skilt koster kr 2.-/2.25 pr stk. Herredsstyret vedtar enstemmig at man ikke kjøper noen av disse.<ref>Grimstad adressetidende 17/2/1914</ref> | |||
==1940: Dybedalsveien tas i bruk== | ==1940: Dybedalsveien tas i bruk== | ||
I august 1940 tas veien fra Vassbekken og Dybedal og opp til Dømmesmoen i bruk. Veien ble bygget som såkalt "ungdomsarbeide". Kostnaden dekkes av staten. Det er avtalt at hagebruksskolen skal holde den ved like, unntatt ekstraordinære forhold. Grunneierne har gitt fri grunn. Faglig ledelse av arbeidet hadde oppsynsmann Lien og bestyrer Ola Nordal var anleggsleder. Aust-Agder landbruksselskap bidro med oppstikning og kalkyler. Agderposten forteller at syv gutter fra Fjære, fire fra Landvik, fire fra Øyestad, to fra Gjerstad og en fra Grimstad deltok i arbeidet. Veistykket er 1100 meter og minstrebredden er 3,2 meter. Kostnaden ble samlet kr 14 160.-<ref>Agderposten 16/8 1940</ref> | I august 1940 tas veien fra Vassbekken og Dybedal og opp til Dømmesmoen i bruk. Veien ble bygget som såkalt "ungdomsarbeide". Kostnaden dekkes av staten. Det er avtalt at hagebruksskolen skal holde den ved like, unntatt ekstraordinære forhold. Grunneierne har gitt fri grunn. Faglig ledelse av arbeidet hadde oppsynsmann Lien og bestyrer Ola Nordal var anleggsleder. Aust-Agder landbruksselskap bidro med oppstikning og kalkyler. Agderposten forteller at syv gutter fra Fjære, fire fra Landvik, fire fra Øyestad, to fra Gjerstad og en fra Grimstad deltok i arbeidet. Veistykket er 1100 meter og minstrebredden er 3,2 meter. Kostnaden ble samlet kr 14 160.-<ref>Agderposten 16/8 1940</ref> | ||
==Snøbrøyting== | |||
===1899/1900=== | |||
I herredsstyremøtet i april 1900 gikk man gjennom regningene for snøbrøyting sist vinter. Noen av regningene ble sendt tilbake for utfyllende informasjon, men lista gir en oversikt over hvem som gjorde jobben og hvilke volum arbeidet hadde: | |||
*Salve Olsen Hodnebrog - kr 126.- | |||
*Niels Halvorsen Eskedal - kr 120.- | |||
*Peder Pedersen Tørvoldt - kr 206.25 | |||
*Nils R. Aanonsen - kr 312.- | |||
*O. T. Tønnevold - kr 230.- | |||
*Joh. Terjesen, Vig - kr 364.- | |||
*Ole Danielsen, Sæveli - kr 220.50 | |||
*Edv. Andersen, Grimstad - kr 364.- | |||
<ref>Grimstad adressetidende 3/5/1900</ref> | |||
====1900: Kommunal brøyting "Rødnes til Breivik"?==== | |||
Før jul 1900 behandler heredsstyret en søknad fra '''Anders Tellefsen Brevik''' "paa egne og naboers vegne" om at kommunen overtar snebrøytingen på veien fra langbryggen på Rønnes til Breivik. Med femten mot én stemme ble søknaden avvist.<ref>Grimstad adressetidende 15/12/1900</ref> | |||
===1912-1914=== | |||
I herredsstyrets møte i desember 1911<ref>Tiden 19/12/1911</ref> valgte man hvem som skulle utføre brøytingen på ulike veistykker og til hvilken pris: | |||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Veistykke!! Ansvarlig!! Kroner | |||
|- | |||
| Grimstad - Sævelid || Oskar Larsen|| 14 | |||
|- | |||
| Grimstad - sognebyttet (Rorechausseen) || M. G. Norli|| 14 | |||
|- | |||
| Trydes verft - Hesnes|| Johan Knutsen|| 8 | |||
|- | |||
| Hesnes - Rønnes|| Jens Jahnsen|| 8 | |||
|- | |||
| Sævelid - Salverød|| Johannes Eriksen|| 14 | |||
|- | |||
| Salverød - Fevik|| Kristian Huseland|| 14 | |||
|- | |||
| Fevik - sognebytte|| Jens Clementsen|| 14 | |||
|- | |||
| Vik - Lien|| D. Linnestad|| 14 | |||
|- | |||
| Lien - Strubo || K. Lien|| 14 | |||
|- | |||
| Trydes - Aarstallet|| Ole Ribe|| 14 | |||
|- | |||
| Fjære kirke - Vik|| Lars Lih|| 6 | |||
|- | |||
| Fevik - Søm|| fattiggaarden|| 8 | |||
|} | |||
=== 1952 === | |||
'''Haslaveien''': I februar 1952 behandlet Fjære herredsstyre en oppfordring fra oppsitterne på Hasla - og blant annet [[Harald Thaulow]] - om at kommunen skulle holde veien åpen om vinteren. I formannskapets drøfting ble det vist til at om man forpliktet seg på å holde oppe veien Søm-Hasla, ville man måtte gjøre det samme andre steder. Herredsstyret bestemte enstemmig at spørsmålet er veivesenets ansvar. <ref>GAT 26/2/1952</ref> | |||
==1940-1970: Debatter om Fjæreveier== | ==1940-1970: Debatter om Fjæreveier== | ||
| Linje 122: | Linje 173: | ||
'''1877''': Stortinget bevilger kr 144.000 til hovedveianlegg fra Arendal til Grimstad. Samtidig bevilges kr 80.000.- til vei fra [[Rorevannet]] i Landvik til Omlid i Herefoss sogn.<ref>Fædrelandet 16/6/1877</ref> | '''1877''': Stortinget bevilger kr 144.000 til hovedveianlegg fra Arendal til Grimstad. Samtidig bevilges kr 80.000.- til vei fra [[Rorevannet]] i Landvik til Omlid i Herefoss sogn.<ref>Fædrelandet 16/6/1877</ref> | ||
'''1879''': I oktober blir broen ved [[Vippa bro|Vippa]], veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og | '''1879''': I oktober blir broen ved [[Vippa bro|Vippa]], veistrekningen fra Vippa til Trålum og fra Fevik til Bie overlevert. Det var veibestyreren, kaptein Conradi, som stod for dette. Amtmann Bonnevie tok i mot den nye veistrekningen. Kommunebestyrelsene i Arendal, Hisøy, Øyestad, Fjære og Grimstad var representert. De lokale lensmenn og amtsveimester Grønn var også til stede.<ref>Aftenposten 20/10/1879</ref> | ||
'''1881''': Høsten 1881 flyttes postruten fra den indre vei til den nye ytre. "Postdepartementet har, skriver "Vestl. Tid." bestemt, at Posten i Ruten mellem Christiania og Christianssand fra indeværende Aars Høst bliver at befordre direkte fra Arendal til Grimstad og omvendt, og [[Nersten]] fra samme Tid bliver at nedlægge som Poststation. Posten vil altsaa komme til at kjøre den nye Vei mellem Arendal og Grimstad, hvilket synes hensigtsmæssigst, da noegen Tid antagelig vindes derved, og al Gjennemgangstrafik forøvrigt gaar ad den ydre Linie."<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 16/3/1881</ref> | '''1881''': Høsten 1881 flyttes postruten fra den indre vei til den nye ytre. "Postdepartementet har, skriver "Vestl. Tid." bestemt, at Posten i Ruten mellem Christiania og Christianssand fra indeværende Aars Høst bliver at befordre direkte fra Arendal til Grimstad og omvendt, og [[Nersten]] fra samme Tid bliver at nedlægge som Poststation. Posten vil altsaa komme til at kjøre den nye Vei mellem Arendal og Grimstad, hvilket synes hensigtsmæssigst, da noegen Tid antagelig vindes derved, og al Gjennemgangstrafik forøvrigt gaar ad den ydre Linie."<ref>Stavanger Amtstidende og Adresseavis 16/3/1881</ref> | ||
| Linje 160: | Linje 211: | ||
*I 1891 omtales dette veistykket som "postveien fra Helle i Øiestad til Temsevandet i Fjære".<ref>Hedemarkens amtstidende 31/7/1891</ref> | *I 1891 omtales dette veistykket som "postveien fra Helle i Øiestad til Temsevandet i Fjære".<ref>Hedemarkens amtstidende 31/7/1891</ref> | ||
*Uvær 1891: "Et voldsomt Uveir, med Regn, torden og Lyn rasede ifølge "D.v.Tid." i Torsdags omkring Arendal og afstedkom adskillig Skade. Postveien fra Helle i Øiestad til Temsevandet i Fjære er flere Steder bleven fuldstændig ufarbar, dels ved at den er bleven begraven under Jordskred, dels ved at selve Veilegemet af opsvulmede Bække er bleven undermineret og derpaa ført med ud i Dybet."<ref>Hedemarkens amtstidende 31/7/1891</ref> | *Uvær 1891: "Et voldsomt Uveir, med Regn, torden og Lyn rasede ifølge "D.v.Tid." i Torsdags omkring Arendal og afstedkom adskillig Skade. Postveien fra Helle i Øiestad til Temsevandet i Fjære er flere Steder bleven fuldstændig ufarbar, dels ved at den er bleven begraven under Jordskred, dels ved at selve Veilegemet af opsvulmede Bække er bleven undermineret og derpaa ført med ud i Dybet."<ref>Hedemarkens amtstidende 31/7/1891</ref> | ||
{{Mal:Grimstad-samferdsel knapperad}} | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 166: | Linje 219: | ||
[[Kategori:Grimstad kommune]] | [[Kategori:Grimstad kommune]] | ||
[[Kategori:Fjære]] | [[Kategori:Fjære]] | ||
[[Kategori:Veger]] | |||
{{bm}} | |||