Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Gamle Strømsvei]] var en viktig ferdelsåre inn mot [[Lørenskog]] og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom [[Strømmen]]. | [[Gamle Strømsvei]] var en viktig ferdelsåre inn mot [[Lørenskog]] og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom [[Strømmen]]. | ||
[[Skjettenveien]] eller Skjettenbakken var veien fra [[Gisledal]] – dagens [[Sagdalen]] – forbi [[Skjetten gård]] og videre forbi Stav. | [[Skjettenveien]] eller [[Skjettenbakken]] var veien fra [[Gisledal]] – dagens [[Sagdalen]] – forbi [[Skjetten gård]] og videre forbi [[Stav]]. | ||
På den andre siden av [[Sagelva]] var det [[Sagdalsveien]] som etter hvert ble hovedåren. | På den andre siden av [[Sagelva]] var det [[Sagdalsveien]] som etter hvert ble hovedåren. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Strømsveien]] ble anlagt i 1910-11 på jomfruelig grunn på [[Sagelva]]s østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående [[Gamle Strømsvei]]. | [[Strømsveien]] ble anlagt i 1910-11 på jomfruelig grunn på [[Sagelva]]s østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående [[Gamle Strømsvei]]. | ||
Omkjøringsveien fra [[Strømmen kirke]] via [[Strømmen stasjon]] til Lørdagsrud i [[Lørenskog]] | Omkjøringsveien fra [[Strømmen kirke]] via [[Strømmen stasjon]] til Lørdagsrud i [[Lørenskog]] ble anlagt i [[2003]] med tunnel under Blåkollen. Etter en navnekonkurranse arrangert av [[Strømmen Vel]] ble veien fra Sagdalen skole til Strømmen stasjon døpt [[Sagbruksveien]]. | ||
Veivedlikeholdet i eldre tid | ==Veivedlikeholdet i eldre tid== | ||
Etter [[Magnus Lagabøters | Etter [[Magnus Lagabøters landslov]] skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like før snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 alen bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et spyd, som var akkurat 8 alen, på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en vidjehank, og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert "hankefall" måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. | ||