Veisystemet i Strømmen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(lenking og småtteri) |
m (lenkefiks) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>Den eldste delen av '''[[veisystemet i Strømmen]]''' består av fire veier. ''[[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]'' var en viktig ferdselsåre inn mot [[Lørenskog]] og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom [[Strømmen]]. | <onlyinclude>Den eldste delen av '''[[veisystemet i Strømmen]]''' består av fire veier. ''[[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]'' var en viktig ferdselsåre inn mot [[Lørenskog]] og hovedstaden, slik den hadde ligget der helt siden 1200-tallet. Dette er den eldste veien gjennom [[Strømmen]]. | ||
''[[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]'' eller ''Skjettenbakken'' hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra [[Gisledal]] – dagens [[Sagdalen]] – forbi [[Skjetten gård]] og videre forbi [[Stav]]. | ''[[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]]'' eller ''Skjettenbakken'' hører også til de eldste traseer. Dette var veien fra [[Gisledal]] – dagens [[Sagdalen]] – forbi [[Skjetten gård]] og videre forbi [[Stav]]. | ||
På den andre siden av [[Sagelva]] var det ''[[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]'' som etter hvert ble hovedåren. | På den andre siden av [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] var det ''[[Sagdalsveien (Skedsmo)|Sagdalsveien]]'' som etter hvert ble hovedåren. | ||
''[[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]'' ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. | ''[[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]]'' ble anlagt i 1910 -11 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
==Veivedlikeholdet i eldre tid== | ==Veivedlikeholdet i eldre tid== | ||
Etter [[Magnus Lagabøtes landslov]] skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like før snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 [[alen]] bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et 8 alen langt spyd på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en [[vidjehank]], og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert [[hankefall]] måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. | Etter [[Magnus Lagabøtes landslov]] skulle bøndene møte til veiarbeid tre ganger i året. Det var før våronn, slåttonn og like før snøen kom om høsten. Fram til 1600-tallet besto dette arbeidet i å rydde en åpen gate gjennom skogen. Den skulle være 8 [[alen]] bred, det vil si rundt 4 meter, og dette ble kontrollert på en spesiell måte. En av de mest ansette bøndene red midt i veien med et 8 alen langt spyd på tvers over hesteryggen. Ytterst i hver spiss hengte de en [[vidjehank]], og hvis veien ikke var skikkelig ryddet, hukte vidjehanken seg bort i noe slik at den falt av. For hvert [[hankefall]] måtte bøndene betale en bot, så det gjaldt å gjøre godt arbeid. | ||
Senere var vedlikeholdsansvaret generelt tillagt bøndene, men for [[Langbrua (Skedsmo)|Langbrua]] over [[Sagelva]] fram til Strømske Hovedvei, det vil si [[Gamle Strømsvei]], var vedlikeholdet i henhold til eldre opptegnelser tillagt brukseierne. | Senere var vedlikeholdsansvaret generelt tillagt bøndene, men for [[Langbrua (Skedsmo)|Langbrua]] over [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] fram til Strømske Hovedvei, det vil si [[Gamle Strømsvei]], var vedlikeholdet i henhold til eldre opptegnelser tillagt brukseierne. | ||
==Referanse== | ==Referanse== | ||