276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
(fjerner mal) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[ | <onlyinclude>'''[[Verdenshandel 1500–1800]]''' kalles en prosess der land og mennesker over hele kloden får stadig mer kontakt. Handel er viktig for at denne kontakten skal skje. | ||
Arkeologer har funnet spor etter handel over store landområder mange tusen år før vår tidsregning. Men selv om europeere, afrikanere og kinesere har byttet varer i lang tid ligger det i begrepet globalisering at handelen, målt både i antall folk som deltok, og i mengden varer som vekslet hender, hadde en viss størrelse. Nøyaktig hvor stor er vanskelig å si, men de fleste historikere mener varestrømmen må være stor nok til at ikke bare en liten elite, men faktisk en relativt stor del av befolkningen hadde mulighet til i hvert fall å prøve. | Arkeologer har funnet spor etter handel over store landområder mange tusen år før vår tidsregning. Men selv om europeere, afrikanere og kinesere har byttet varer i lang tid ligger det i begrepet globalisering at handelen, målt både i antall folk som deltok, og i mengden varer som vekslet hender, hadde en viss størrelse. Nøyaktig hvor stor er vanskelig å si, men de fleste historikere mener varestrømmen må være stor nok til at ikke bare en liten elite, men faktisk en relativt stor del av befolkningen hadde mulighet til i hvert fall å prøve. | ||
==Globalisering av handelen fra ca 1500== | ==Globalisering av handelen fra ca. 1500== | ||
Man bruker å si at den moderne tids globalisering begynte med Columbus oppdagelse av Amerika i 1492, men at den først virkelig kom i gang fra 1600- og kanskje særlig 1700-tallet. Portugiserne, og etter hvert spanjolene, etablerte handelskontakt og kolonier i Asia og Amerika. Særlig handelen med Sør-Amerika som spanjolene klarte å ha kontroll på gjennom fra [[1500-tallet|1500]]- og inn på [[1600-tallet]] ble innbringende i form av nye råvarer og edelmetaller. Nederlenderne begynte å hevde seg på 1600-tallet, og på tross at de var et lite land, hadde de handelsskip og marine til å hevde seg på havene. På slutten av 1600-/ begynnelsen av 1700-tallet tok England tok over dominansen. Og holdt den til inn på 1900-tallet.</onlyinclude> | Man bruker å si at den moderne tids globalisering begynte med Columbus oppdagelse av Amerika i 1492, men at den først virkelig kom i gang fra 1600- og kanskje særlig 1700-tallet. Portugiserne, og etter hvert spanjolene, etablerte handelskontakt og kolonier i Asia og Amerika. Særlig handelen med Sør-Amerika som spanjolene klarte å ha kontroll på gjennom fra [[1500-tallet|1500]]- og inn på [[1600-tallet]] ble innbringende i form av nye råvarer og edelmetaller. Nederlenderne begynte å hevde seg på 1600-tallet, og på tross at de var et lite land, hadde de handelsskip og marine til å hevde seg på havene. På slutten av 1600-/ begynnelsen av 1700-tallet tok England tok over dominansen. Og holdt den til inn på 1900-tallet.</onlyinclude> | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
==Trekanthandelen== | ==Trekanthandelen== | ||
Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra | {{thumb|Triangular trade.png|Trekanthandelen mellom Vest-Europa, Afrika og Amerika. |Sémhur (etter kart lagt av François Nancy i forbindelse med UNESCOs slavehandel-prosjekt). |2007}} | ||
Mellom 1500-tallet og til tidlig på 1800-tallet ble 12,5 millioner afrikanere fraktet med tvang fra Afrika, til Amerika. De var blitt røvet fra familiene sine og solgt til europeiske slavekjøpere som lastet dem tett på skip. Fra Vest-Afrika ble de fraktet den omlag tre måneder lange ferden til enten Karibia eller Amerika. Dette var en av strekningene i det som kalles trekanthandelen, den største, og mest brutale forflytningen av folk i menneskenes historie. De andre strekningen i trekanten gikk fra Amerika til Europa, og fra Europa til Vest-Afrika. | |||
===Bakgrunn=== | ===Bakgrunn=== | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
===Danmark-Norge og trekanthandelen=== | ===Danmark-Norge og trekanthandelen=== | ||
Danmark-Norge var også engasjert i slavehandelen, og hadde slavefort i [[Ghana]]. Mellom 1660 og 1806 var 344 dansk-norske skip engasjert i farten. Til sammen fraktet | Danmark-Norge var også engasjert i slavehandelen, og hadde slavefort i [[Ghana]]. Mellom 1660 og 1806 var 344 dansk-norske skip engasjert i farten, blant annet [[slaveskipet Fredensborg]]. Til sammen fraktet skipene minst 85 650 slaver. | ||
Fra Vestkysten av Afrika ble slavene ført til Karibia. Reisen var hard. Sykdom, fangenskap og mangel på mat gjorde at mellom 15% og 20% døde på overfarten. Det var ikke veldig mye bedre å være mannskap. Sykdommer smittet lett på en liten båt, maten var ikke mye bedre enn slavenes, og de europeiske sjøfolkene var ikke vant til bakteriefloraen og sykdommene de ble utsatt for mens de ventet på å fylle skipene med slaver. Dødsraten blant sjøfolkene var derfor omtrent det samme som for slavene på dette strekket. | Fra Vestkysten av Afrika ble slavene ført til Karibia. Reisen var hard. Sykdom, fangenskap og mangel på mat gjorde at mellom 15% og 20% døde på overfarten. Det var ikke veldig mye bedre å være mannskap. Sykdommer smittet lett på en liten båt, maten var ikke mye bedre enn slavenes, og de europeiske sjøfolkene var ikke vant til bakteriefloraen og sykdommene de ble utsatt for mens de ventet på å fylle skipene med slaver. Dødsraten blant sjøfolkene var derfor omtrent det samme som for slavene på dette strekket. | ||
| Linje 52: | Linje 53: | ||
Mye av 1700-tallets samfunn var preget av at grupper hadde privilegier. Dette var særrettigheter eller fordeler som kongen hadde gitt. I mange tilfeller var de gitt for å belønne gruppen, eller sikre deres lojalitet. Adelens jaktprivilegier og skattefrihet er eksempel på dette. | Mye av 1700-tallets samfunn var preget av at grupper hadde privilegier. Dette var særrettigheter eller fordeler som kongen hadde gitt. I mange tilfeller var de gitt for å belønne gruppen, eller sikre deres lojalitet. Adelens jaktprivilegier og skattefrihet er eksempel på dette. | ||
Privilegier ble også brukt som næringspolitikk Store produksjonsenheter som gruver eller jernverk fikk privilegier som gjorde at de fikk lavere produksjonskostnader, | Privilegier ble også brukt som næringspolitikk Store produksjonsenheter som gruver eller jernverk fikk privilegier som gjorde at de fikk lavere produksjonskostnader, for eksempel fikk de rett på fyringsved i et område kalt ”cirkumferens”, rundt gruven eller verket. Små foretak slik som skomakere, bakere eller andre håndverk var også regulert. Laugene regulerte i utgangspunktet mange av disse næringene, men i løpet av 1700-tallet hadde kongen tatt til seg kontrollen. Det gjorde han enten ved å oppløse laugene eller ved å kreve at alle, også laugsmedlemmer, skulle søke myndighetene om rett til å drive virksomhet. | ||
Også handelen var regulert av privilegier gjennom 1700-tallet. I Norge var det bare et utvalg byer som hadde rett til å handle med utlandet. I 1660 var det 8 kjøpsteder, men dette var blitt utvidet til 23 i 1800 og 34 omkring 1850. Økningen i antall kjøpsteder forteller at det også var en sterk økning i handelen, særlig med utlandet, i denne perioden. | Også handelen var regulert av privilegier gjennom 1700-tallet. I Norge var det bare et utvalg byer som hadde rett til å handle med utlandet. I 1660 var det 8 kjøpsteder, men dette var blitt utvidet til 23 i 1800 og 34 omkring 1850. Økningen i antall kjøpsteder forteller at det også var en sterk økning i handelen, særlig med utlandet, i denne perioden. | ||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
{{historisk toll}} | {{historisk toll}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Handel]] | [[Kategori:Handel]] | ||
[[Kategori:1700-tallet]] | [[Kategori:1700-tallet]] | ||
[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] | [[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] | ||