Vestby mølle: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vestby mølle]]''' | '''[[Vestby mølle]]'''{{thumb|Møllestein på tunet på Fossum..jpg|beskrivelse|fotograf/kilde}} | ||
I 1917 kom elektrisiteten til [[Vestby kommune]]. Det gjorde det mulig å etablere bedriften «Elektrisk Mølle og Frørenseri» Etter den tids målestokk var møllen svært moderne. Et av produktene møllen solgte var «Record Hønsefor» 10 elektromotorer besørget driften av kvernstenene, som i 1965 ble byttet ut med et «banke-system». Kvernsteinene ble støpt på en fabrikk i Drøbak. Mangeårig møllemester var [[Ragnvald Karlstad]]. I 1953 ble det malt ca. 1600 tonn korn. I 1991 ca. 20 000 tonn korn. I 2019 driver møllen fremdeles på, men uten mølle og mel produksjon. Kornet i siloene blir renset og tørket, noe opphakket til dyrefor. Mesteparten av kornet sørger oppkjøpere for går til oppmaling av mel. Kornet i siloene er for det meste hvete, bygg og havre. | I 1917 kom elektrisiteten til [[Vestby kommune]]. Det gjorde det mulig å etablere bedriften «Elektrisk Mølle og Frørenseri» Etter den tids målestokk var møllen svært moderne. Et av produktene møllen solgte var «Record Hønsefor» 10 elektromotorer besørget driften av kvernstenene, som i 1965 ble byttet ut med et «banke-system». Kvernsteinene ble støpt på en fabrikk i Drøbak. Mangeårig møllemester var [[Ragnvald Karlstad]]. I 1953 ble det malt ca. 1600 tonn korn. I 1991 ca. 20 000 tonn korn. I 2019 driver møllen fremdeles på, men uten mølle og mel produksjon. Kornet i siloene blir renset og tørket, noe opphakket til dyrefor. Mesteparten av kornet sørger oppkjøpere for går til oppmaling av mel. Kornet i siloene er for det meste hvete, bygg og havre. | ||
Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 13:12
I 1917 kom elektrisiteten til Vestby kommune. Det gjorde det mulig å etablere bedriften «Elektrisk Mølle og Frørenseri» Etter den tids målestokk var møllen svært moderne. Et av produktene møllen solgte var «Record Hønsefor» 10 elektromotorer besørget driften av kvernstenene, som i 1965 ble byttet ut med et «banke-system». Kvernsteinene ble støpt på en fabrikk i Drøbak. Mangeårig møllemester var Ragnvald Karlstad. I 1953 ble det malt ca. 1600 tonn korn. I 1991 ca. 20 000 tonn korn. I 2019 driver møllen fremdeles på, men uten mølle og mel produksjon. Kornet i siloene blir renset og tørket, noe opphakket til dyrefor. Mesteparten av kornet sørger oppkjøpere for går til oppmaling av mel. Kornet i siloene er for det meste hvete, bygg og havre.
[1] Koordinater: 59.6021092° N 10.7460034° Ø
- ↑ Levende bygd gjennom 100 år