Vestby skifabrikk (Strømmen): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
→‎Litteratur: Digitale utg, korr
(Ny side: {{thumb|Vestby Skifabrikk.jpg|Vestby Skifabrikk 1905.}} {{thumb|Vestby Skifabrikk 1980.jpg|Vestby Skifabrikk kort før riving 1980.}} Jørgen Johnsen Westbye (1854-1936) drev jordve...)
 
(→‎Litteratur: Digitale utg, korr)
(7 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Vestby Skifabrikk.jpg|Vestby Skifabrikk 1905.}}
<onlyinclude> {{thumb|Vestby Skifabrikk.jpg|Vestby Skifabrikk 1905.}}
Jørgen Johnsen Westbye ([[1854]]-[[1936]]) drev jordveien på [[Vestby Nedre]], og i tillegg startet han '''Vestby skifabrikk'''. Til å begynne med produserte han ski i eget verksted på sagmesterplassen [[Taarnet]]. Det ble først høvlet ski for hånd – tunge og solide bruksski i hardved som ask og hickory var ettertraktet. Senere flyttet han fabrikken til Vestby Nedre og anskaffet maskiner samtidig som han fikk fast driftsopplegg med motor fra naboen på [[Vestby Øvre]], Hans Torgersen Vestby. Hans arbeidet på [[Strømmens Værksted]], men var også smed og vognmann og dessuten konstruktør av [[Norges første bil]].</onlyinclude>
 
{{thumb|P. Westbye ski og rundstokkfabrikk Skisse .jpg|P. Westbye ski og rundstokkfabrikk - skisse grunnplan.}}
{{thumb|Vestby Skifabrikk 1980.jpg|Vestby Skifabrikk kort før riving 1980.}}
{{thumb|Vestby Skifabrikk 1980.jpg|Vestby Skifabrikk kort før riving 1980.}}
Jørgen Johnsen Westbye ([[1854]]-[[1936]]) drev jordveien på [[Vestby Nedre]], og i tillegg startet han '''Vestby skifabrikk'''. Til å begynne med produserte han ski i eget verksted på sagmesterplassen [[Taarnet]]. Det ble først høvlet ski for hånd – tunge og solide bruksski i hardved som ask og hickory var ettertraktet. Senere flyttet han fabrikken til Vestby Nedre og anskaffet maskiner samtidig som han fikk fast driftsopplegg med motor fra naboen på [[Vestby Øvre]], Hans Torgersen Vestby. Hans arbeidet på [[Strømmens Værksted]], men var også smed og vognmann og dessuten konstruktør av [[Norges første bil]].
Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.  
Med stasjonærmotor økte produksjon, og etter hvert ble det laget hoppski og lettere ski for turbruk. Far og sønn startet også med tresking av korn, og utvidet skifabrikken med rundstokkproduksjon og en rekke andre treprodukter. Oslo-grossistene Kolbjørn Knutsen og S. L. Monsen var avtaker av store partier av teltstokker og teltplugger til pyramidetelt. Fabrikken ble stadig utvidet og var til slutt nesten 50 meter lang.  


Linje 16: Linje 17:
Image:Skimaker Peder Westbye 1920.jpg|Skimaker Peder Westbye, 1882-1963
Image:Skimaker Peder Westbye 1920.jpg|Skimaker Peder Westbye, 1882-1963
Image:Peder Westbye på ski.jpg|Skimaker Peder Westbye tester selvlagde ski.
Image:Peder Westbye på ski.jpg|Skimaker Peder Westbye tester selvlagde ski.
Image:Jørgen Westbye &amp; Søn stempel.jpg|Jørgen Westbye & Søn. Brennmerke på ski og andre produkter.
Image:Jørgen Westbye og Søn stempel.jpg|Jørgen Westbye & Søn. Brennmerke på ski og andre produkter.
</gallery>
</gallery>




==Litteratur==
==Litteratur==
 
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3.
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6-
* Haavelmo, Halvor 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri.  
* [[Haavelmo, Halvor]] 1955: Fra bondegårder til by: vannsaga – storindustri. Lillestrøm. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011120208123}}.
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III.'' Oslo 1952. S. 711-1480. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3






[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Garder i Akershus|Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Skiproduksjon]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
[[Kategori:Opphør i 1960]]
[[Kategori:Opphør i 1960]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640

redigeringer

Navigasjonsmeny