Vestfossen, Hus no. 12 (Øvre Eiker, 49/12): Forskjell mellom sideversjoner

<br>

<br>

===Ca.1860-1900: Gunder Nilsen og Anne Marie Andersdatter===

I 1865 bodde Nils og Malenes eldste sønn, [[Gunder Nilsen (1831-1906)|Gunder Nilsen]] i ett av de nærmeste nabohusene - [[Vestfossen, Hus no. 68 (Øvre Eiker, 49/62)|Hus no. 68 i Vestfosssen (matrikkelløpenummer 875)]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091007750 Folketellingen 1865. Eker prestegjeld - krets 14, liste 149]</ref> - men en eller annen gang i løpet av de neste ti årene må far og sønn ha byttet bolig, for ved [[Folketellingen 1875]] var det Gunder og hans familie som bodde på denne eiendommen, mens foreldrene hadde flyttet til Hus no.68.

Natt til [[24. april]] [[1880]] brant husene på eiendommen, i likhet med bebyggelsen på mer enn hundre andre eiendommer i [[Vestfossen]]. Etter dette ser det ut til at familien fikk økonomiske vanskeligheter, og de var antakelig blant de mange som ikke hadde tilstrekkelig forsikring. [[Nils Gundersen (1804-1886)|Nils Gundersen]], som fortsatt var eier, tok opp et lån med sikkerhet i eiendommen «eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse».<ref>

Panteregister IV-2, s.162: Panteobligation fra Nils Gundersen til Inkassator H. Ihlen for 4000 Kr i d.E. m.m. dat.15 thl 17.april 1882, eller i den Grund som af Reguleringscommissionen er anvist istedet med de opførte og opførende huse.</ref> Denne formuleringen gjenspeiler de uoversiktelige forholdene som hersket i [[Vestfossen]] rett etter den store brannen, der en reguleringskommisjon skulle sørge for at stedet fikk et mer regelmessig gatenett med større avstand mellom bygningene. Et kart fra 1887 viser at «Hus no. 12» ble liggende på en nesten kvadratisk tom, som ble avgrenset av [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] i vest, [[Hammergata (Vestfossen)|Hammergata]] i øst og [[Fåsengata (Vestfossen)|Fåsengata]] i sør. I tillegg til hovedbygningen var det satt opp en lang og smal uthusbygning på eiendommen.

Etter at Nils Gundersen døde i 1886, ble Gunder Nilsen eier, men ved [[Folketellingen 1891]] bodde ikke han og familien her, men i et annet hus i [[Vestfossen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790000198 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 4 ,liste 2]</ref> Det ser ikke ut til at «Hus no.12» var bebodd, og mest sannsynlig var det her Gunder Nilsen drev det store bakeriet som [[Nils Johnsen (1868-1932)|Nils Johnsen]] noen år seinere beskrev i boka [[Eker : træk av en storbygds saga]]. ''«Blandt alle Ekers bakere har ingen drevet i større stil end Gunder Nilsen. Han hadde ogsaa egen mølle i Vestfossen. Han var specialist paa honningkakernes omraade. Paa alle markeder fra Kristiania til Grundset var hans honningkaker bekjendt. Om vinteren drev han honningkakebakningen med flere mand og hadde en hel del reisende sælgere. Det fandtes ingen i nogen by som gjorde ham rangen stridig paa det omraade, og siden hans død har det neppe været slik honningkake i handelen. Den ægte honningkake falder gjerne saa tung og kræver en sterk mave. Nilsens kake var mere let fordøielig.»''

Som eier ble Gunder Nilsen også ansvarlig for det lånet som faren hadde fått fra inkassator [[Hans Johansen Ihlen (1841-1932)|Hans J. Ihlen]]. Dette lånet ble aldri innfridd, og da eiendommen ble solgt i april [[1900]], sto Ihlen som selger, mens Gunder Nilsen skrev under på at han godtok salget.<ref>Panteregister IV-2, s.162: Skjøde fra Hans Ihlen - ogsaa underskrevet av Gunder Nilsen - til landhandler Chr. Halvorseth paa d.e. for 9000 kr, dat. 26. april 1900, thingl. 28 s.md.</ref> Gunder og Anne Marie bosatte seg deretter i et hus på [[Fåsen nedre (Øvre Eiker, 48/5)|Nedre Fåsen]], der de bodde de siste leveårene.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01037119000283 Folketellingen 1900. Øvre Eker herred - krets 4b, liste 40]</ref>

===1900-1918: Christen og Anna Halvorseth===

[[Christen Halvorseth (1867-1902)|Christen Halvorseth]] fikk altså skjøte på «Hus no.12 i Vestfossen» i april [[1900]]. Han var opprinnelig fra [[Sigdal]], men slo seg ned i [[Vestfossen]] omkring [[1890]] og drev en liten landhandel i [[Vestfossen, Hus no. 102 (Øvre Eiker, 49/92)|Hus no.102]], som lå i [[Jernbanegata (Vestfossen)|Jernbanegata]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052790001730 Folketellingen 1891. Øvre Eker herred - krets 5, liste 44]. Chr. Halvorseths landhandel i Vestfossen ble registrert hos fogden i Buskerud 5/3-1891 ([https://www.nb.no/items/919daea75a731c9c91c6c527938813dd?page=1 Norsk Kundgjørelsestidende 13/3-1891]), men han er nevnt som landhandler i Vestfossen alt i mars 1890, da han var fadder for en datter av broren, Ole Halvorseth, som var stasjonsbetjent i Vestfossen.[https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000551688 Digitalarkivet. Dåp 16/3-1890]</ref> Han ble gift med [[Anna Halvorseth|Anna Eriksdatter Fonkalsrud]] fra [[Soknedalen]], og i løpet av 1890-tallet fikk de fire barn:

I [[1900]] bodde familien i «Hus no.12» i [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]], der Christen hadde startet landhandleri.<ref>Det er uklart om Christen Halvorseth ble boende i Hus no.102 i Jernbanegata også etter at han giftet seg. Derfor er det ikke utenkelig at familien kan ha flyttet til Hus no.12 alt før Halvorseth ble eier - dersom han leide lokalene eller hadde gått i kompaniskap med Gunder Nilsen. I så fall kan han ha drevet landhandleri her også på 1890-tallet.</ref> I tillegg til familien var huset bebodd av en baker, to handelsbetjenter, en butikkjomfru og ei tjenestejente. Dette må ha vært blant de større forretningene i [[Vestfossen]] på denne tida.

[[Christen Halvorseth (1867-1902)|Christen Halvorseth]] døde i [[1902]], bare 35 år gammel, men landhandelen ble drevet videre av enken, [[Anna Halvorseth]]. I 1905 brant huset, og isteden ble det satt opp en stor forretningsgård i murstein, med fasade både mot [[Storgata (Vestfossen)|Storgata]] og mot [[Støabakken (Vestfossen)|Støabakken]]. Blant folk i [[Vestfossen]] ble bygningen kalt for «Halvorsethgården». Her kunne enken leie ut både forretningslokaler og leiligheter. Foruten Anna Halvorseth og hennes to yngste barn, bodde det også 16 andre i denne bygningen ved [[folketellingen 1910]]: To handelsbetjenter og en visergutt, dessuten to ugifte ekspeditører ved [[Fredfoss Uldvarefabrik]] - [[Henrik Auestad]] og [[Torvald Mørch]] - samt fullmektig [[Edvard Palm]] med kone, barn og tjenestepike og tømmermerker Laurits Buttingsrud med kone, barn, tjenestepike og svigermor.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01036473001525 Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 3, liste 74]</ref>

<br>