Skribenter
1 485
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Utfyllande informasjon om teknisk utvikling i bedrifta.) |
||
Linje 32: | Linje 32: | ||
Vestlandske, som frå 1932 til 1964 gjekk under namnet Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk, førte dei første åra eit omflakkande liv. Etter at leigekontrakta med Ole T. Lied gjekk ut etter eit par år, flytta verksemda til kjellaren på ungdomshuset [[Valhall]]. Etter nokre år her bar det til eigne og ombygde lokale i den gamle mølla på Aurekaia. Då store delar av Aure sentrum vart lagt i oske i august [[1939]], vart bedrifta huslaus. Løysinga vart då eit bygg på [[Ikornnes]], som dei leigde av [[Erstad Trevarefabrikk]]. Bygginga av ny fabrikk på [[Vik]] starta relativt snart og vart ikkje stogga av krigen. Bygget stod ferdig til bruk i [[1941]]. Seinare vart fabrikken bygd på i 1950. | Vestlandske, som frå 1932 til 1964 gjekk under namnet Vestlandske Stol- og Møbelfabrikk, førte dei første åra eit omflakkande liv. Etter at leigekontrakta med Ole T. Lied gjekk ut etter eit par år, flytta verksemda til kjellaren på ungdomshuset [[Valhall]]. Etter nokre år her bar det til eigne og ombygde lokale i den gamle mølla på Aurekaia. Då store delar av Aure sentrum vart lagt i oske i august [[1939]], vart bedrifta huslaus. Løysinga vart då eit bygg på [[Ikornnes]], som dei leigde av [[Erstad Trevarefabrikk]]. Bygginga av ny fabrikk på [[Vik]] starta relativt snart og vart ikkje stogga av krigen. Bygget stod ferdig til bruk i [[1941]]. Seinare vart fabrikken bygd på i 1950. | ||
Det var den eldste delen som vart skada då Vestlandske vart råka av brann igjen i 1970. Denne gongen kom ikkje brannen heilt ulageleg. Brannen gav bedriftsleiinga høve til å tenkje grunnleggande gjennom framtidig produksjonsstrategi. Vurderingane førde til at Vestlandske etter brannen kutta heilt ut dei gamle salongmøblane for å konsentrere seg om laminerte stolar. Det var Siesta-modellen, med ein del nyutvikla variantar, som vart basisen i produksjonen. | Det var den eldste delen som vart skada då Vestlandske vart råka av brann igjen i 1970. Denne gongen kom ikkje brannen heilt ulageleg. Brannen gav bedriftsleiinga høve til å tenkje grunnleggande gjennom framtidig produksjonsstrategi. Vurderingane førde til at Vestlandske etter brannen kutta heilt ut dei gamle salongmøblane for å konsentrere seg om laminerte stolar. Det var Siesta-modellen, med ein del nyutvikla variantar, som vart basisen i produksjonen. Sentral i omlegging av produksjonen var ingeniør Odd Fløtre som vart tilsett som driftsingeniør i bedrifta i 1971. Han fekk eit tett og fortruleg samarbeid med den teknisk interesserte fabrikkeigaren, Asbjørn Fredriksen snr. I tida framover var det installert store laminatpresser for Siesta-laminata. Pressene hadde høgfrekvens elektromaskiner som reduserte tida på liminga. Laminata vart deretter bearbeidde til Siesta-delar i splittemaskiner, laga av Industriservice AS i Sykkylven. I 1974, før data og industrirobotar var komne i bruk, installerte Fløtre, i samarbeid med Trallfa på Jæren, lakkeringsrobotar. Roboten vart styrt av bandkassettar gjennom ti år. | ||
Det vart bygt ein hall på 1800 kvadratmeter, slik at store delar av produksjonen kunne samlast på ei flate. Effektiviseringa, og konsentrasjonen om Siesta-stolen og laminatmøblar, førte til at Vestlandske Møbler vart ei svært lønsam bedrift. | |||
Vestlandske | {{thumb høyre|Vestlandske Møbler lakkrobot.jpg|Vestlandske fekk utvikla den første lakkroboten for møbelindustrien hos Trallfa på Jæren i 1974.}}På denne måten kan ein seie at møbelprodusenten var med på både den første og den andre industrielle revolusjonen i norsk møbelindustrisoge. Den første kom i første halvdelen av dette hundreåret då nye møbelfabrikantar på landsbygda i Noreg fordomsfritt tok i bruk serieproduksjon i møbelframstillinga. I den andre revolusjonen vart den industrielle tankegangen støtta av tekniske nyvinningar som i delar av produksjonen tok over for den menneskelege arbeidskrafta. Denne revolusjonen var berre ei vidareføring av den første, og kom når økonomiske og tekniske ressursar tillet fabrikantane å ta dei fulle konsekvensane av den industrielle tankegangen. Dei teknologiske stega byggjer på produksjon av store tal like produkt eller halvfabrikata. Den tredje og førebels siste produksjonsrevolusjonen i møbelframstillinga kom med datateknologien og ei auka tilpasning til individuelle ønskje hos kundane. Det vart altså lagt til rette for skreddarsaum også i industriproduksjonen. | ||
== Ekornes == | == Ekornes == | ||
Linje 56: | Linje 56: | ||
* Knut Relling, f. i Sykkylven 1950. Møbeldesignar. | * Knut Relling, f. i Sykkylven 1950. Møbeldesignar. | ||
* [[Vebjørn Aarhus]], f. i Sykkylven i 1923. Arbeidar Vestlandske. | * [[Vebjørn Aarhus]], f. i Sykkylven i 1923. Arbeidar Vestlandske. | ||
* [[Sykkylvsbladet]] og Sunnmørsposten. | * [[Sykkylvsbladet]] og Sunnmørsposten. | ||
* Notat frå Odd Fløtre, Sykkylven, 8.3.2020 | |||
* Brev frå Asbjørn Fredriksen snr., Sykkylven, 21.1.1980. | |||
[[Kategori:Møbelindustri]] | [[Kategori:Møbelindustri]] |