Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Egil Wenger (samtale | bidrag) (Forsøk på å gi en mer fyldig omtale. Hvis 1617 er rett, bør det flettes inn i artikkelen.) |
m (Noen lenker og pirk.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Vestre Greverud''' gård er , såvidt | '''Vestre Greverud''' gård er, såvidt vites, fra [[1617]]. Den er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]] | ||
VESTRE GREVERUD GÅRD gnr/bnr 43/1 | VESTRE GREVERUD GÅRD gnr/bnr 43/1 | ||
Vestre Greverud gård var en gård, sammen med Østre Greverud, fra utskillelsen fra Sætre gård. For den felles historien, se Østre Greverud gård. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på 1500-tallet, kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter Svartedauen. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid har representert eier- og anvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over Gjersjøen, mellom Flåtestad og Kurud. | Vestre Greverud gård var en gård, som sammen med Østre Greverud, stammet fra utskillelsen fra [[Sætre gård]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud gård]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid har representert eier- og anvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], mellom Flåtestad og Kurud. | ||
Ifølge skattematrikkelen av 1647 het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år 1700 er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs hefte om Greverudgårdene. | Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevget av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs hefte om Greverudgårdene. | ||
I 1870 overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vstre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. I 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v. | I [[1870]] overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vstre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. I 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v. | ||
Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk | Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne villakompleks. | ||
[[Husmannsplass]]er som har hørt under Vestre Greverud var: Myrvold, Sandås, Frydenberg, Holen og Flåtestad. | |||
Kilde: "Greverudgårdenes historie" av Willy Østberg | |||
== Kilde: == | |||
* "Greverudgårdenes historie" av Willy Østberg | |||