Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(lagt inn punkter med husmannsplasser, rettet kildehenvisning)
Ingen redigeringsforklaring
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks matrikkelgård
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Vestre Greverud
| navn          = Vestre Greverud
| bilde        =  
| bilde        = 0217-0270006 vestre greverud.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    =  
Linje 8: Linje 9:
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| sted          =  
| sted          =  
| kommune      = [[Oppegård]]
| kommune      = [[Nordre Follo]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 43
| gnr          = 243
| bnr          =  
| bnr          =  
| postnr        = 1415
| postnr        = 1415
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Vestre Greverud]]''' (gnr. 43, bnr. 1) er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]]
<onlyinclude>'''[[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud]]''' (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i [[Oppegård kommune|Oppegård]]) er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]]
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.</onlyinclude>
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogomrpådene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.</onlyinclude>


Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.
Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene.


I [[1870]] overtar Andreas Andersen Biltvedt gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving altså ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vestre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.
I [[1870]] overtar [[Andreas Biltvedt|Andreas Andersen Biltvedt]] gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avgir grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skiller hans sønn og arving altså ut plassene Flåtestad og Holen, og bosetter seg på Holen. Vestre Greverud blir solgt til Bernhard Skjerven i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 selger Erik Skjerven gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v.


Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk midtkammerbygning, som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne boligkompleks.
Hovedbygningen er fra 1700-tallet, en tidstypisk [[midtkammerbygning]], som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne boligkompleks.


[[Husmannsplass]]er som hørte under Vestre Greverud på 17- og 1800-tallet var:  
[[Husmannsplass]]er som hørte under Vestre Greverud på 17- og 1800-tallet var:  
Linje 29: Linje 30:
*[[Holen under Vestre Greverud|Holen]]
*[[Holen under Vestre Greverud|Holen]]
*[[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]]
*[[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]]


== Kilde ==
== Kilde ==
* Østberg, Willy: ''Greverudgårdenes historie''. 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009042004027}}.


* Østberg, Willy: ''Greverudgårdenes historie''. 1997.
[[Kategori:Garder]]
 
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
 
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
 
[[Kategori: Oppegård kommune]]
  [[Kategori: Garder i Oppegård kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 648

redigeringer

Navigasjonsmeny