Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(-) |
||
Linje 16: | Linje 16: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud]]''' (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i [[Oppegård kommune|Oppegård]]) er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]] | <onlyinclude>'''[[Vestre Greverud (Nordre Follo gnr. 243/1)|Vestre Greverud]]''' (før 1. januar 2020 gnr. 43, bnr. 1 i [[Oppegård kommune|Oppegård]]) er en av de 17 gårdene som står i [[Oppegårds kommunevåpen.]] | ||
Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med | Sammen med Østre Greverud stammer gården fra utskillelsen fra [[Sætre (Oppegård)|Sætre]]. For den felles historien, se [[Østre Greverud]]. Det er usikkert når gårdene ble skilt i en østre og en vestre. Skinnbrevet omtalt i den felles historien kan tyde på at dette skjedde allerede på 12-1300-tallet, uten at vi derved kan utlede at det ble bygget bygninger på den vestre delen da. Andre kilder antyder at dette kan ha skjedd først på [[1500-tallet]], kanskje i forbindelse med at jorda ble tatt opp igjen etter [[Svartedauen]]. Et særpreg ved Vestre Greverud er at gården alltid hadde eier- og ansvarsforholdet for flåte- og senere båttrafikken over [[Gjersjøen]], fra Flåtestad til Kurud. Flåtestad ivaretok dette ansvaret på vegne av modergården fram til 1909, da Flåtestad med skogsområdene nordenfor, og plassen Holen, ble skilt ut som egen eiendom.</onlyinclude> | ||
Hovedbygningen på Vestre Greverud er fra 1700-tallet, en tidstypisk [[midtkammerbygning]], som fortsatt står på eiendommen. Driftsbygningen er revet og erstattet med et moderne boligkompleks. | |||
=== Husmannsplasser === | |||
[[Husmannsplass]]er som lå under Vestre Greverud på 1700- og 1800-tallet var | |||
[[Husmannsplass]]er som | |||
*[[Myrvoll under Vestre Greverud|Myrvoll]] | *[[Myrvoll under Vestre Greverud|Myrvoll]] | ||
*[[Sandås under Vestre Greverud|Sandås]] | *[[Sandås under Vestre Greverud|Sandås]] | ||
Linje 30: | Linje 27: | ||
*[[Holen under Vestre Greverud|Holen]] | *[[Holen under Vestre Greverud|Holen]] | ||
*[[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] | *[[Flåtestad under Vestre Greverud|Flåtestad]] | ||
=== Folket på Vestre Greverud === | |||
Ifølge [[skattematrikkelen av 1647]] het eieren av Vestre Greverud, Rasmus Søffrensen, mens gården ble drevet av Joenn Greffuerud. I år [[1700]] er det dennes sønn Ole Joenn Greffuerud som er eier. Eierforholdene på Vestre Greverud er nøye omtalt i Willy Østbergs historiske hefte om Greverudgårdene. | |||
I [[1870]] overtok [[Andreas Biltvedt|Andreas Andersen Biltvedt]] gården. I hans tid blir eiendommen Myrvoll skilt ut fra Vestre Greverud, og gården avga grunn til jernbanen som blir bygget i årene 1874 til 1879. I 1909 skilte hans sønn og arving ut plassene Flåtestad og Holen, og bosatte seg på Holen. Vestre Greverud ble solgt til [[Bernhard Skjerven]] i 1912. Mange slektsledd etterpå, i 1991 solgte Erik Skjerven og [[Bruker:Randi Skjerven|Randi Skjerven]] gården. Innmarka er etter det blitt benyttet til boliger, handelssenter, gartneri, skole, aldershjem m.v. | |||
== Kilde == | == Kilde == |