Veum kyrkje (Fyresdal): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(18 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Veum kyrkje.JPG|thumb|Veum kyrkje i 2009 (Vidar Metveit)]]
[[Bilde:Veum kyrkje.JPG|thumb|Veum kyrkje i 2009 (Foto: Vidar Metveit)]]
'''[[Veum kyrkje (Fyresdal)|Veum kyrkje]]''' ligg i [[Fyresdal kommune]] i [[Telemark]]. Det er kjent at det har vore to kyrkjer oppe på [[Runestein på søgard Veum|søgard Veum]] før det vart bygd ny kyrkje nede på Øyane i 1863. Året den fyrste vart bygd er ukjend, men den vart rive då det vart bygd ny i 1727.
'''[[Veum kyrkje (Fyresdal)|Veum kyrkje]]''' ligg i [[Fyresdal kommune]] i [[Telemark]]. Det er kjent at det har vore to kyrkjer oppe på [[Runestein på søgard Veum|søgard Veum]] før det vart bygd ny kyrkje nede på Øyane i 1863. Året den fyrste vart bygd er ukjend, men den vart rive då det vart bygd ny i 1727.


== Kyrkjene på Veum gamle kyrkjestad ==
== Kyrkjene på Veum gamle kyrkjestad ==
 
[[J. L. Qvisling]] skriv: <blockquote>
J. L. Qvisling skriv: <blockquote>
«Den gamle Heglands kirke var efter besiktigelsen av 1668 en stavkirke, likeledes Veum daverende kirke.»
«Den gamle Heglands kirke var efter besiktigelsen av 1668 en stavkirke, likeledes Veum daverende kirke.»
</blockquote> (s. 100). I 1668 vert ho omtala som ei stavkyrkje som var i dårleg stand og som trong årleg reparasjon. På Universitetets Oldsaksamling er vangar frå stavkyrkjeportal frå denne kyrkja med museumsnr. C34861 a-b
</blockquote> (s. 100). I 1668 vert ho omtala som ei stavkyrkje som var i dårleg stand og som trong årleg reparasjon. På Universitetets Oldsaksamling er vangar frå stavkyrkjeportal frå denne kyrkja med museumsnr. C34861 a-b


[[Bilde:Veum kirke - tegning av 1847 ved Axel Christian Smith Arbo - 1825-1906 - skissebok fra 1847.jpg|thumb|Veum kirke - tegning av Axel Christian Smith Arbo, 1847]] Teikninga syner den siste kyrkja på staden, bygd i 1727 og rive truleg 1863. Ho var bygd som ei langkyrkje. Teikninga er frå ei av fleire skissebøkar som er på museet i Arendal. Skissene er teikna i tidsromet 1847 – 1858 av dr. [[Axel Chr. Smith Arbo]] som var lækjar i Åmli, fødd i Åmli i 1825 og mellom anna sers interessera i botanikk. Denne skissa er frå 1847. [[Bilde:Veum gamle kyrkjestad 1.jpg|thumb|Veum gamle kyrkjestad (Olav Momrak-Haugan 2010)]]
[[Bilde:Veum kirke - tegning av Axel Christian Smith Arbo 1847.jpg|thumb|Veum kirke - tegning av Axel Christian Smith Arbo, 1847]] Teikninga syner den siste kyrkja på staden, bygd i 1727 og rive truleg 1863. Ho var bygd som ei langkyrkje. Teikninga er frå ei av fleire skissebøkar som er på museet i Arendal. Skissene er teikna i tidsromet 1847 – 1858 av dr. [[Axel Chr. Smith Arbo]] som var lækjar i Åmli, fødd i Åmli i 1825 og mellom anna sers interessera i botanikk. Denne skissa er frå 1847. [[Bilde:Veum gamle kyrkjestad 1.jpg|thumb|Veum gamle kyrkjestad (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2010)]]


Gunnar Gunnarson Flaske Veum levde frå 1709 til 1798. Etter tradisjonen laga han biletskur, treskur og rosemåling til kyrkja. Han var gardson på søgard Veum og rydda seg husmannsplass på Floske. Det var far til Gunnar som var byggmeister for kyrkja. Kor mykje han laga av det fyrste inventaret er likevel usikkert.
Gunnar Gunnarson Flaske Veum levde frå 1709 til 1798. Etter tradisjonen laga han biletskur, treskur og rosemåling til kyrkja. Han var gardson på søgard Veum og rydda seg husmannsplass på Floske. Det var far til Gunnar som var byggmeister for kyrkja. Kor mykje han laga av det fyrste inventaret er likevel usikkert.
Linje 25: Linje 24:


Det vart og avgjort å flytte kyrkjestaden ned til Øyane ved den nye riksvegen. Det var tronge tider i 1847-48 og det var sterke krefter for å halde på kyrkja der ho var og hadde vore. J.L. Qvisling skriv: <blockquote>
Det vart og avgjort å flytte kyrkjestaden ned til Øyane ved den nye riksvegen. Det var tronge tider i 1847-48 og det var sterke krefter for å halde på kyrkja der ho var og hadde vore. J.L. Qvisling skriv: <blockquote>
«---forhaledes herved den nye kirkes opførelse, saa at den nye, meget tækkelige kirke paa det langt bekvemmere sted, hvor den nu ligger, paa Øiansletten nedenunder Veum, like ved den nye hovedvei, først kunde indvies 10 aar efter, i 1863.»
«---forhaledes herved den nye kirkes opførelse, saa at den nye, meget tækkelige kirke paa det langt bekvemmere sted, hvor den nu ligger, paa ''Øiansletten'' nedenunder Veum, like ved den nye hovedvei, først kunde indvies 10 aar efter, i 1863.»
</blockquote> (s. 216)
</blockquote> (s. 216)


Linje 33: Linje 32:


== Noverande kyrkje ==
== Noverande kyrkje ==
[[Bilde:Veum nye.jpg|thumb|Veum nye kyrkje (foto:Olav Momrak-Haugan)]]
[[Bilde:Veum nye.jpg|thumb|Veum nye kyrkje (Foto:Olav Momrak-Haugan, 2010)]]
Den kyrkja som no står vart ferdig i 1863. Det er ei langkyrkje bygd etter ei typeteikning av arkitekt [[C. H. Grosch]]. Noverande altertavle er måla i 1914 av [[Eivind Nielsen]] (1864–1939).[[Bilde:Altertavle Veum.jpg|thumb|Altertavle Veum (Olav Momrak-Haugan)]]
Den kyrkja som no står vart ferdig i 1863. Det er ei langkyrkje bygd etter ei typeteikning av arkitekt [[C. H. Grosch]]. Noverande altertavle er måla i 1914 av [[Eivind Nielsen]] (1864–1939).[[Bilde:Altertavle Veum.jpg|thumb|Altertavle Veum (Foto:  Olav Momrak-Haugan, 2010)]]


Kunstnaren Kristian Kildal i [[Asker]] har laga fargedekorasjonane som er i kyrkja i dag. Resten av målararbeidet er gjort av lokale handtverkarar. Det nymåla indre vart innvigd i 1957, fargerikdom og fargeglede pregar romet.
Kunstnaren Kristian Kildal i [[Asker]] har laga fargedekorasjonane som er i kyrkja i dag. Resten av målararbeidet er gjort av lokale handtverkarar. Det nymåla indre vart innvigd i 1957, fargerikdom og fargeglede pregar romet.
Linje 43: Linje 42:
«-Dette orgel var bygget til Gjerpens kirke, og opsatt i mai maaned 1874.»
«-Dette orgel var bygget til Gjerpens kirke, og opsatt i mai maaned 1874.»
</blockquote>
</blockquote>
<gallery>
Image:Ådring Veum kyrkje I.jpg|Slik var brystpanelet ådra før overmåling 1957. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Image:Galleri Veum kyrkje I.jpg|Galleribrystning og inngangsdør måla av Kildal 1957. (Foto: Olav Momrak-Haugan, 2011)
Fil:Døpefont fra Veum Kirke. Nu på Gaastjønn - no-nb digifoto 20150225 00046 NB MIT FNR 10946 B.jpg|Døpefonten fra Veum kyrkje (Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket, 1950)
Fil:Veum kyrkje 2013. Foto Lars Veum.JPG|Interiør sett mot koret. (Foto:Lars Veum, 2013)
</gallery>


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
 
* Henriksveen, Herman (red.): ''Kirker i Telemark''; fotograf Halvor Tveraaen. Utg. Flora forlag. 1986. 190 s. ISBN 82-90695-00-4.
* ''Fyresdals historie'' av prost [[J. L. Qvisling|J. L. Quisling]], utgåve 2001.
* Homme, Helga: «Atten-åring vart vidgjeten for arbeida i Veum gamle Kyrkje.» Avisartikkel av Helga Homme, ukjend dato og avis. Med teikning. Står og i «Sjå deg attyvi» [[Fyresdal Sogelag|Fyresdal Sogelag]] 1998 s. 41. Teikninga i avisartikkelen er utan tekst og runestein, den er og noko endra frå originalen. (Artikkelen er godt skrive, men inneheld mange historiske feil.)
* ''Utrykte optegnelser om Thelemarken af H. J. Wille. Udgivne i Uddrag af Dr. Ludvig Daae.'' Kristiania 1881. (Reisa byrja 1786.)
* Lund, Johann Michael (Prokurator): ''Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken'' Joh. Rud Thiele (?) Kiøbenhavn. 1785  
* Prokurator Johann Michael Lund: ''Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken'' Kjøb.1785  
* ''Kirker i Telemark''. Red. Herman Henriksveen ; fotograf Halvor Tveraaen. Utg. Flora forlag. 1986. 190 s. ISBN 82-90695-00-4.
* Marvik, Steinar: ''Fyresdal. Gards- og ættesoge.'' Bind III, s. 1464. 1992. ISBN 82-992628-0-1.
* Marvik, Steinar: ''Fyresdal. Gards- og ættesoge.'' Bind III, s. 1464. 1992. ISBN 82-992628-0-1.
* «Atten-åring vart vidgjeten for arbeida i Veum gamle Kyrkje.» Avisartikkel av Helga Homme, ukjend dato og avis. Med teikning. Står og i «Sjå deg attyvi» [[Fyresdal Sogelag|Fyresdal Sogelag]] 1998 s. 41. Teikninga i avisartikkelen er utan tekst og runestein, den er og noko endra frå originalen. (Artikkelen er godt skrive, men inneheld mange historiske feil.)
* [[Qvisling, J. L.]], prost: ''Fyresdals Historie.'' 1912. Rasmussen & Aarhus’ boktrykkeri. Skien 1912, ny utgåve 2001.
* «Den glade bodskaps kyrkje i Veum.» s. 83 i «Sjå deg attyvi», [[Fyresdal Sogelag|Fyresdal sogelag]] 1990
* [[Taraldlien, Bendik]]: ''Fyresdal''. 1910. S. 76 og s. 82.
* «Om orglene i Veum og Moland kyrkjer.» s. 87 i «Sjå deg attyvi», [[Fyresdal Sogelag|Fyresdal Sogelag]] 2006
* [[Taraldlien, Bendik]]: ''Fyresdal'', andre utgåve 1949 s. 42.           
*[[Bendik Taraldlien|Taraldlien, Bendik]]: ''Fyresdal''. 1910. S. 76 og s. 82.
* Wille, H.J.: ''Utrykte optegnelser om Thelemarken af H. J. Wille. Udgivne i Uddrag af DR. LUDVIG DAAE.'' Kristiania 1881. (Reisa byrja 1786.)
*[[Bendik Taraldlien|Taraldlien, Bendik]]: ''Fyresdal'', andre utgåve 1949 s. 42.
* «Den glade bodskaps kyrkje i Veum.» s. 83 i ''[[Sjå deg attyvi]]'', [[Fyresdal sogelag]] 1990
* «Om orglene i Veum og Moland kyrkjer.» s. 87 i ''Sjå deg attyvi'', [[Fyresdal Sogelag]] 2006


== Eksterne lenker ==
* {{kulturminne|85825}} (Veum gamle kyrkjestad)
* {{kulturminne|135974}} (Veum nye kyrkje)
*[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?mode=pe&id=1544 DIS-Norge Veum]
*[http://www.kirkesok.no/kirker/Veum-kyrkje Veum kyrkje i Kirkesøk.no]


[[Kategori:Kirker i Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Altertavler]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Veum (Fyresdal)]]
{{nn}}

Navigasjonsmeny