Veum kyrkje (Fyresdal): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 5: Linje 5:
J. L. Qvisling skriv: ”Den gamle Heglands kirke var efter besiktigelsen av 1668 en stavkirke, likeledes Veum daverende kirke.” (s. 100). I 1668 høyrer vi om henne som ei stavkyrkje som var i dårleg stand og som trong årleg reparasjon.
J. L. Qvisling skriv: ”Den gamle Heglands kirke var efter besiktigelsen av 1668 en stavkirke, likeledes Veum daverende kirke.” (s. 100). I 1668 høyrer vi om henne som ei stavkyrkje som var i dårleg stand og som trong årleg reparasjon.


Teikninga over syner den siste kyrkja på staden, bygd i 1727 og rive truleg 1863. Ho var bygd som ei langkyrkje. Teikninga er frå ei av fleire skissebøkar som er på museet i Arendal. Skissene er teikna i tidsromet 1847 – 1858 av dr. Axel Chr. Smith Arbo som var lækjar i Åmli, fødd i Åmli i 1825 og mellom anna sers interessera i botanikk. Denne skissa er som vi ser frå 1847.  
Ei t[[Bilde:Eksempel.jpg|thumb|bildetekst (fotograf)]]eikninga syner den siste kyrkja på staden, bygd i 1727 og rive truleg 1863. Ho var bygd som ei langkyrkje. Teikninga er frå ei av fleire skissebøkar som er på museet i Arendal. Skissene er teikna i tidsromet 1847 – 1858 av dr. Axel Chr. Smith Arbo som var lækjar i Åmli, fødd i Åmli i 1825 og mellom anna sers interessera i botanikk. Denne skissa er som vi ser frå 1847.  


Gunnar Gunnarson Flaske Veum levde frå 1709 til 1798. Etter tradisjonen laga han biletskur, treskur og rosemåling til kyrkja. Han var gardson på S. Veum og rydda seg husmannsplass på Floske. Det var far til Gunnar som var byggmeister for kyrkja. Kor mykje han laga av det fyrste inventaret er likevel usikkert.
Gunnar Gunnarson Flaske Veum levde frå 1709 til 1798. Etter tradisjonen laga han biletskur, treskur og rosemåling til kyrkja. Han var gardson på S. Veum og rydda seg husmannsplass på Floske. Det var far til Gunnar som var byggmeister for kyrkja. Kor mykje han laga av det fyrste inventaret er likevel usikkert.
Skribenter
4 115

redigeringer