Veum kyrkje (Fyresdal): Forskjell mellom sideversjoner

"wikifisering" og lett redigering, noko lenkjing
(foreløpig kategorisering)
("wikifisering" og lett redigering, noko lenkjing)
Linje 1: Linje 1:
Kyrkjene på Veum gamle kyrkjestad.
'''[[Veum kyrkje (Fyresdal kommune)|Veum kyrkje]]''' ligg i [[Fyresdal kommune]] i [[Telemark]]. Vi kjenner til at det har vore to kyrkjer oppe [[Veum (Fyresdal)|søgard Veum]] før det vart bygd ny kyrkje nede på Øyane i 1863. Den fyrste veit vi ikkje når vart bygd, men den vart rive då det vart bygd ny i 1727.


 
== Kyrkjene på Veum gamle kyrkjestad ==
                                Bilete manglar!!!
 
 
 
Vi kjenner til at det har vore to kyrkjer oppe søgard Veum før det vart bygd ny kyrkje nede på Øyane i 1863.
 
Den fyrste veit vi ikkje når vart bygd, men den vart rive då det vart bygd ny i 1727.


J. L. Qvisling skriv: ”Den gamle Heglands kirke var efter besiktigelsen av 1668 en stavkirke, likeledes Veum daverende kirke.” (s. 100). I 1668 høyrer vi om henne som ei stavkyrkje som var i dårleg stand og som trong årleg reparasjon.
J. L. Qvisling skriv: ”Den gamle Heglands kirke var efter besiktigelsen av 1668 en stavkirke, likeledes Veum daverende kirke.” (s. 100). I 1668 høyrer vi om henne som ei stavkyrkje som var i dårleg stand og som trong årleg reparasjon.
Linje 26: Linje 19:
Den gamle kyrkja vart altså rive. Inventar og meir faste delar vart spreidd utover. Det er ein del på gardane i soknet, døypefonten kom til N. Skrede og er no på Gaastjønn i Skafså, altertavla er på Telemark Museum i Skien, og enkelte ting er på Fyresdal Bygdemuseum dit dei i seinare tid er kome som gåver. Der er mellom anna ein ”lydhimmel” som truleg var over preikestolen. Den eine av klokkene i noverande Veum kyrkje er frå tidlegare kyrkje. Ho ber innskrifta: ”Anni 1641 er denne klock støbt til Veyre kirke.” (Veum)
Den gamle kyrkja vart altså rive. Inventar og meir faste delar vart spreidd utover. Det er ein del på gardane i soknet, døypefonten kom til N. Skrede og er no på Gaastjønn i Skafså, altertavla er på Telemark Museum i Skien, og enkelte ting er på Fyresdal Bygdemuseum dit dei i seinare tid er kome som gåver. Der er mellom anna ein ”lydhimmel” som truleg var over preikestolen. Den eine av klokkene i noverande Veum kyrkje er frå tidlegare kyrkje. Ho ber innskrifta: ”Anni 1641 er denne klock støbt til Veyre kirke.” (Veum)


Kjelder:
== Noverande kyrkje ==
• Fyresdal historie av prost J. L. Quisling, utgåve 2001.
• Utrykte optegnelser om Thelemarken af H. J. Wille. Udgivne i Uddrag af DR. LUDVIG DAAE. Kristiania 1881. (Reisa byrja 1786.)
Den kyrkja som no står vart ferdig i 1863. Det er ei langkyrkje bygd etter ei typeteikning av arkitekt C. H. Grosch. Noverande altertavle er måla i 1914 av [[Eivind Nielsen]] (1864–1939).
• Prokurator Johann Michael Lund: ”Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken” Kjøb.1785
 
• Kirker i Telemark. Henriksveen og Tveråen. Flora forlag. Stathelle 1986.
Kunstnaren Kristian Kildal i [[Asker]] har laga fargedekorasjonane som er i kyrkja i dag. Resten av målararbeidet er gjort av lokale handtverkarar. Det nymåla indre vart innvigd i 1957, fargerikdom og fargeglede pregar romet.
• Fyresdal. Gards- og ættesoge. Steinar Marvik. Bind III s. 1464.
• ”Atten-åring vart vidgjeten for arbeida i Veum gamle Kyrkje.”  Avisartikkel av Helga Homme, ukjend dato. Med teikning.  Står og i : ”Sjå deg attyvi”1998 s. 41, teikninga her utan tekst og runestein. (Artikkelen er godt skrive men inneheld mange historiske feil.)


Noverande kyrkje
Noko tidlegare var det store rosevindauget over inngangsdøra fjerna. Det var i sers dårleg forfatning. I seinare tid er ei praktfull og sermerkt prismelysekrone restaurera og hengt opp att i midtgangen.


Den kyrkja som no står vart ferdig i 1863. Det er ei langkyrkje bygd etter ei typeteikning av arkitekt C. H. Grosch. Noverande altertavle er måla i 1914 av Eivind Nielsen (1864 – 1939).
Orgelet er det tidlegare orgelet i Moland kyrkje, restaurera og montera i 1979. Det er eit retteleg godt orgel som kom til Moland kyrkje frå [[Gjerpen kirke|Gjerpen kyrkje]] i nedre Telemark.


Kunstnaren Kristian Kildal i Asker har laga fargedekorasjonane som er i kyrkja i dag. Resten av målararbeidet er gjort av lokale handtverkarar. Det nymåla indre vart innvigd i 1957, fargerikdom og fargeglede pregar romet.
Spir: Tilspissa avslutning av taket på eit tårn. (”Aschehaoug.”) Kan nok vere nytta om ein slag takryttar som her.


Noko tidlegare var det store rosevindauget over inngangsdøra fjerna. Det var i sers dårleg forfatning. I seinare tid er ei praktfull og sermerkt prismelysekrone restaurera og hengt opp att i midtgangen.


Orgelet er det tidlegare orgelet i Moland kyrkje, restaurera og montera i 1979. Det er eit retteleg godt orgel som kom til Moland kyrkje frå Gjerpen kyrkje i nedre Telemark.
== Kjelder og litteratur ==


*Fyresdal historie av prost J. L. Quisling, utgåve 2001.
*Utrykte optegnelser om Thelemarken af H. J. Wille. Udgivne i Uddrag af DR. LUDVIG DAAE. Kristiania 1881. (Reisa byrja 1786.)
*Prokurator Johann Michael Lund: ”Forsøg til Beskrivelse over Øvre Tellemarken” Kjøb.1785
*Kirker i Telemark. Henriksveen og Tveråen. Flora forlag. Stathelle 1986.
*Fyresdal. Gards- og ættesoge. Steinar Marvik. Bind III s. 1464.
*”Atten-åring vart vidgjeten for arbeida i Veum gamle Kyrkje.”  Avisartikkel av Helga Homme, ukjend dato.  Med teikning.  Står og i : ”Sjå deg attyvi”1998 s. 41, teikninga her utan tekst og runestein. (Artikkelen er godt skrive men inneheld mange historiske feil.)


Spir: Tilspissa avslutning av taket på eit tårn. (”Aschehaoug.”) Kan nok vere nytta om ein slag takryttar som her.


[[Kategori:Kirker i Fyresdal kommune]]
[[Kategori:Kirker i Fyresdal kommune]]
Veiledere, Administratorer
173 140

redigeringer