Vikværing: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(oppstart) |
m (rettet overskrifter, + Ukategorisert) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
= 1. opprinnelige betydningen = | == 1. opprinnelige betydningen == | ||
Ordet '''vigværing''' (eventuelt vikværing) er er eldre norsk navn på folk fra [[Viken]]. | Ordet '''vigværing''' (eventuelt vikværing) er er eldre norsk navn på folk fra [[Viken]]. | ||
* Johan Fritzner: ''Ordbog over Det gamle norske Sprog'', omarbeidet udg. Bd. 3 (Kristiania 1896), s. 943: ''Vikverjar'' eller ''vikverir'', m.pl. Indbyggere af Landskabet Viken. Flat. I, 44-20. | * Johan Fritzner: ''Ordbog over Det gamle norske Sprog'', omarbeidet udg. Bd. 3 (Kristiania 1896), s. 943: ''Vikverjar'' eller ''vikverir'', m.pl. Indbyggere af Landskabet Viken. Flat. I, 44-20. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
NgL har vikvering i den omfattende betydningen. | NgL har vikvering i den omfattende betydningen. | ||
= 2. den snevrere betydningen = | == 2. den snevrere betydningen == | ||
'''vigværing''' betyr folk fra Viken, og Viken definert som den nordlige halvdel av [[Båhuslen]], altså fra [[Svinesund]] sørover til [[Lysekil]]. Kan ikke helt oversettes til ordet båhuslening. | '''vigværing''' betyr folk fra Viken, og Viken definert som den nordlige halvdel av [[Båhuslen]], altså fra [[Svinesund]] sørover til [[Lysekil]]. Kan ikke helt oversettes til ordet båhuslening. | ||
Innsvevringen av Viken har inntruffet senest tidlig på 1500-tallet. Men det finnes belegg for at '''Wigen''' fortsatt i 1624 ble brukt om Rakkestad len i Smålenene, se [[odelsjordebok]] for Skien by 1624. | Innsvevringen av Viken har inntruffet senest tidlig på 1500-tallet. Men det finnes belegg for at '''Wigen''' fortsatt i 1624 ble brukt om Rakkestad len i Smålenene, se [[odelsjordebok]] for Skien by 1624. | ||
= vigværinger i Norge etter 1658 = | == vigværinger i Norge etter 1658 == | ||
Vigværingene strømmet til Norge i tusentall etter freden i Roskilde 1658. Navnet er påtruffet i norske kilder frem til ca 1750. | Vigværingene strømmet til Norge i tusentall etter freden i Roskilde 1658. Navnet er påtruffet i norske kilder frem til ca 1750. | ||
{{ukategorisert{{ | |||
Sideversjonen fra 1. nov. 2008 kl. 02:26
1. opprinnelige betydningen
Ordet vigværing (eventuelt vikværing) er er eldre norsk navn på folk fra Viken.
- Johan Fritzner: Ordbog over Det gamle norske Sprog, omarbeidet udg. Bd. 3 (Kristiania 1896), s. 943: Vikverjar eller vikverir, m.pl. Indbyggere af Landskabet Viken. Flat. I, 44-20.
- Kong Håkon Håkonssons forordning om testemantrett (stadfestelse av kardinal Nikolas' bestemmelse om gaver), vedtatt på Borgarting juni? I 1224, Norges gamle Love indtil 1387, bd. I (Christiania 1846), s. 447-448, redaksjon B fra midten av 1300-tallet: Þessa setningh skolu sua hallda vikverir sem upplendingar. Regesta Norvegica bind I (1989), nr. 495 har oversatt med vikværinger.
- Vikverskr, adj. Fra Landskabet Viken (om Personer). Korn. 2; Flóam. 16 (136-10).
NgL har vikvering i den omfattende betydningen.
2. den snevrere betydningen
vigværing betyr folk fra Viken, og Viken definert som den nordlige halvdel av Båhuslen, altså fra Svinesund sørover til Lysekil. Kan ikke helt oversettes til ordet båhuslening. Innsvevringen av Viken har inntruffet senest tidlig på 1500-tallet. Men det finnes belegg for at Wigen fortsatt i 1624 ble brukt om Rakkestad len i Smålenene, se odelsjordebok for Skien by 1624.
vigværinger i Norge etter 1658
Vigværingene strømmet til Norge i tusentall etter freden i Roskilde 1658. Navnet er påtruffet i norske kilder frem til ca 1750.
{{ukategorisert{{