Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
{{bm}}
(retter utdrag) |
({{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude> | Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude> | ||
Våren [[1941]] ble eiendommen overført til [[Innenriksdepartementet]] etter et initiativ av [[De kommissariske statsråder|den kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]], da [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene forventet etter forhandlinger med Berlin, at [[Vidkun Quisling]] snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt [[ministerpresident]] ved [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 og han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til. | |||
Etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]]. | Etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]]. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden) | * [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden) | ||
* [ | * [https://www.hlsenteret.no/om/villa-grande/ HL-senterets hjemmeside] | ||
* [ | * [https://www.statsbygg.no/globalassets/files/publikasjoner/ferdigmeldinger/643_villagrande.pdf Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* {{kulturminne|90331}} | * {{kulturminne|90331}} | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]] | ||
| Linje 41: | Linje 38: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.89905|N|10.678472|Ø}} | {{artikkelkoord|59.89905|N|10.678472|Ø}} | ||
{{bm}} | |||