Villmyra under Rustad nordre: Forskjell mellom sideversjoner

| altnavn = Plassen, Myra, Vildmyren, Villmyr

| bildetekst = Den nedlagte husmannsplassen Villmyra i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}

{{thumb|Skyåsen under Rustad nordre Kongsvinger kart 1884.jpg|Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Villmyra og flere andre Rustadplasser:  [[Delerud vestre under Rustad nordre|v. Delerud]], [[Delerud østre under Rustad nordre|ö. Delerud]] lengst i øst, [[Rønningen (Kongsvinger gnr. 1/8)|Rydningen]], [[Skyåsen under Rustad nordre|Skiaasen]], [[Engen under Rustad søndre|Engen]] og [[Roverudbroen under Rustad nordre|Roverudbroen]] helt i nord. [[Glomma]] i vest. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1884).|}}

Plassen ble ryddet rundt 1811 av Ole Halvorsen (1771 – 1834) som kom hit fra Botner i [[Brandval]]. Ole var gift med sambygding Johanne Andersdatter født omkring 1791 på Tronbøl. Denne familien ble brukere av plassen gjennom tre generasjoner.   

Johanne og Ole hadde barna:  Marie født i 1809, Tore/Tora i 1813, Anders i 1816, Helene i 1818 d. s. år, Olia i 1823 som døde 1½ gammel og en ny Olia i 1827. Eldstebarnet Marie og ektemannen Ole Olsen fra Frysjøberget ryddet naboplassen [[Delerud vestre under Rustad nordre|Delerud vestre]] mens sønnen Anders var den første i [[Fageråsen under Rustad søndre|Fageråsen]].  

Det ble den neste eldste av barna, Tora Olsdatter og ektemannen Kristian Pedersen (1806 – 1882) fra [[Fladberget (Kongsvinger bnr. 132/16)|Fladberget]] i Brandval som overtok på Villmyra etter foreldrene hennes. Kristian var av den skogfinske slekta Savolainen. Ekteparet fikk tre jenter og tre gutter: Eli i 1837, Olia i 1840, Peder i 1844, Johannes (1850 – 1855), Thea i 1854 og Johannes i 1861.  

Ved folketellingen i 1865 har Tora og Kristian 1  hest, 1 ku, 5 sauer og 1 gris, hadde sådd 2½ [[Leksikon:Tønne|tønner]] korn og satt 3 tønner poteter. Sammen med dem på Villmyra bor nå sønnene Peder og Johannes og datteren Thea.  

Tora Olsdatter døde i 1874 og ved folketellingen året etter er enkemannen Kristian og sønnen Peder begge  [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmenn med jord]] på Villmyra. Peder hadde i 1871 giftet seg med Anne Larsdatter født i 1847 fra Sæterbakken på  [[Brandval Finnskog]].  

Ved tellingen i 1875 har Anne og Peder to barn, Olivia og Karelius, født i henholdsvis 1871 og 1874. I tillegg til dem bor også Peders yngste bror, Johannes, samt en fosterdatter og en losjerende kvinne her ved folketellingen. Far og sønn har dette året sådd 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, nær 2½ tønner bygg og satt 2½ tønner poteter. De har 2 kyr og 3 sauer.  

Av de i alt seks barna som Anne og Peder fikk, var det bare de to eldste som vokste opp. Datteren Laura født i 1876 døde 3 måneder gammel, sønnene Ludvig og Peder født i 1878 og 1879 døde sammen år de ble født, og datteren Tora født i februar 1881 døde 15 måneder senere. Barnas far, Peder Kristiansen, døde på Villmyra i juli 1881 – 37 år gammel. Ved folketellingen år 1900 bor Anne Larsdatter i Løkkegata, Kongsvinger.  

Omkring 1883 kom Ole Martinsen Braaten med familie til Villmyra fra [[Delerud østre under Rustad nordre|Delerud østre]] hvor de hadde bodde siden 1876. Bråten-navnet stammer fra [[Steinsbølbråten (med Petersborg)|Braaten under Steinsbøl]] 500 meter nordøst for Villmyra (se kart) i tidligere Brandval kommune.  

Ole Martinsen Braaten (1851 – 1944) var gift med  Kristiane Syversdatter  (1854 – 1932) fra [[Libekk (Kongsvinger gnr. 14/6)|Libæk]] under Gjermshus søndre. I 1900 har Kristiane og Ole barna Karl født i 1884, Borghild i 1887, Minda i 1889, Olaf i 1892, Oskar i 1895, Hanna Otilie i 1896 og Einar i 1898 boende hos seg på Villmyra. De tre eldste har flyttet ut: Emil Karelius født i 1876, Sigvart i 1878 og Karen Sofie i 1880. Sønnen Emil Karelius bosatte seg først på Delerud østre og deretter Delerud vestre.

 

 

I det tømrede våningshuset ble alt innvendig revet og vinduer/dører fjernet rundt 1995. Huset står fremdeles (2021) uten vinduer, dører og golv.   

==Kilder og litteratur==

*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 29. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=32}}

*{{Folketelling|pf01073714002408| Ole Martinsen Vildmyren, Vildmyren|1920|Vinger herred|}}