Vincents Budde: Forskjell mellom sideversjoner

I løpet av sin militære karriere deltok Budde i en lang rekke felttog både i norsk og utenlandsk tjeneste. Budde tjenestegjorde som som kommandant på [[Fredrikstad festning]] 1716-17 og var fra 1717 til 1729  kommanderende general nordenfjells. I kraft av denne stillingen ledet han i 1718 forsvaret av [[Trøndelag]]  under den svenske invasjonen under [[det andre Norgesfelttoget]] i [[1718]].</onlyinclude>  

Vincents Budde var hoffjunker, oberst og kommandant på [[Fredriksten [[Friderich]] festning Otto Budde]] til [[Thorsø]] og Sophie Bildts eldste sønn. Han ble løytnant ved [[Løvendals gevorbne dragonregiment]] i [[1684]], og gikk derfra over til [[Lievens eskadron]] i [[Livregimentets dragoner]]. 11. desember 1688 ble han kaptein i Biegens regiment, men fratrådte regimentet 1689 og gikk da trolig i fremmed krigstjeneste.  

Budde ble utnevnt til premiermajor i 1703, og vendte hjem fra Italia samme år. Den 26. april 1704 ble han oberstløytnant og sjef for [[Gauldalske kompani]] av [[Nordenfjeldske dragonregiment]], og den 12. april 1710 ble han oberst og sjef for det nyopprettede 2. [[Trondhjemske nasjonale infanteriregiment]]. Han deltok med begge regimentets bataljoner i innmarsjen i [[Båhuslen]] i [[1711]], og han deltok også i felttogene i [[Holsten]] og Nord-Tyskland [[1713]] – [[1716]].  

Under Den [[store nordiske krig]] ble Budde og regimentet sendt tilbake til Norge våren 1716. Her slo han i 1716 tilbake svenske styrker i [[det andre slaget om Moss]], og bidro til at [[Karl XII av Sverige|Karl XIIs]] angrep på [[Oslo]] ble avbrutt. Han ble utnevnt til generalmajor og kommandant i [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] 29. november [[1716]].