lokalhistoriewiki.no

Vinje bruk: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Vinje bruk (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. jan. 2024 kl. 08:38

376 byte lagt til ,  8 januar
978-82-91273-36-5
(Lenke til Petter Høier.)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
(978-82-91273-36-5)
 
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:No-nb digibok 2012111406109 0417 1.jpg|miniatyr|upright=1.5|Vinje bruk i 1946. Fra boka ''Det Norske næringsliv. 3 : Nord-Trøndelag fylkesleksikon'']]
'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].
'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]].
 
== Kjent fra 1430 ==
Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.  
Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791.  
== Familien Jenssen fra 1820 ==
{{thumb|Einar Jenssen.jpeg|Einar Jenssen (1860–1944) var eier av Vinje bruk fra 1896 til sin død, og [[Kommunestyrevalg i Mosvik|ordfører i Mosvik]] 1901–19.|bredde=250}}
[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.


[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda.
{{thumb|Einar Jenssen.jpeg|Einar Jenssen (1860–1944) var eier av Vinje bruk fra 1896 til sin død, og [[Kommunestyrevalg i Mosvik|ordfører i Mosvik]] 1901–19.|bredde=250}}
Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.  
Det ble anlagt brenneri i 1829, etterhvert også meieri, ysteri, kornmølle, småkraftverk og landhandel. Sagbruket, som siden 1930-årene hadde ligget i Nervika, ble avviklet i 1960-årene. Gårdsdriften er i dag basert på storfe, korn, skogbruk og annen utmarksnæring. Eiendommen omfatter 52 878 dekar, hvorav 36 000 dekar produktiv skog.  


Linje 10: Linje 12:


Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.
Dagens hovedbygning på gården ble oppført av Einar Jenssen i 1890-årene, etter at oberst Bulls hovedbygning fra 1740-årene var revet. Gårdsnavnet er skrevet på ulike måter: i 1440 ''Winio'', i 1517 ''Winie'' og i 1519 ''Wennie''. Da [[Gerhard Schøning]] besøkte bygda i 1774 og skrev sin reiseberetning kalte han gården for ''Vingan''.
 
== Litteratur om gården ==
Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1937 | forfatter = Gudrun Løchen Drewsen | tittel = Man minnes mangt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 | side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner | tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 | side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>
Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1937 | forfatter = Gudrun Løchen Drewsen | tittel = Man minnes mangt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 | side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner | tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 | side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref>


Linje 17: Linje 19:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* ''Vinje bruk i 200 år: årbok for Mosvik 2020''. Redigert av Morten Olsen Haugen. Utgitt av Mosvik museum og historielag, 2020. ISBN 978-82-91273-36-5
* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag 2014''
* Kolbein Dahle. «Bygningene på Vinje bruk». I: ''Årbok for Mosvik historielag 2014''
* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1992''.  
* Jorid Klette Berg. «Litt om Vinje bruk i Mosvik». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag historielag 1992''.  
Linje 25: Linje 28:
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
 
{{artikkelkoord|63.81680|N|10.99033|Ø}}
{{koord|63|49|01|N|10|59|26|E|scale:100000|vis=tittel}}
{{bm}}
{{bm}}
Morten Olsen Haugen (Morten Haugen)
Veiledere
706

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/2038870»