Vippefyret på Lindesnes: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Vippefyret på Lindesnes]]''' finnes det ikke noe endelig bevis på at har eksistert. Det er ei heller noen grunn til at det skulle være et [[vippefyr]] så høyt over vannet på det som er Norges eldste fyrsted. Likevel finnes det en mengde sekundærkilder som påstår at det har vært et vippefyr på [[Lindesnes]]. Her gjengis noen kilder både de som mener det stod et vippefyr der, og noen som ikke gjør det:

Fra Norge kendes en meget tidlig tegning af et vippefyr. Det første norske fyr blev tændt på Lindesnes i 1655, men det var kun i drift i et år. Fyret blev bygget som et tårn af træ med store lys af talg som brændte bag ruder af blyglas. Først i 1725 blev Lindesnes tændt igen og da som et vippefyr.<ref>[http://www.aldus.dk/fanoe/kaaver/vippefyr.html Bidrag til Fanøs kultur, natur og historie]</ref>

Da fyret på Lindesnes ble bygget opp igjen i 1725, skal det ha vært som vippefyr av samme type som ble satt opp på Kvitesøy utenfor Stavanger 25 år før.<br />

Da fyret på Lindesnes ble bygget opp igjen i 1725 skal det ha vært som vippefyr av samme type som ble satt opp på Kvitsøy utenfor Stavanger 25 år før.

Det skulle ikkje koma fyrljos att på Neset før i 1725, då truleg i form av eit vippefyr - ein trestokk der eine enden kunne senkast ned til bakken når nytt kol skulle etterfyllast i fyrgryta, som deretter blei vippa til vers att.

Fyret var i drift bare ett år, og det gikk 70 år før det lyste igjen. Det fyret som da ble bygd i 1725, var trolig et vippefyr med kullgryta hengende ytterst på «vippen». Dette var en ny, dansk fyrtype.  

Fyrtårnet ligner en gammel ridderborg, bestefar. Gjerne det. Husker du jernkorga som er i museet på Horten? Ja. For 300 år siden ble den brukt her. De brente bål i den for å vise de sjøfarende veien. Det var et vippefyr, som ikke lyste langt, og som sloknet lett i regn og storm, da det kunne trenges mest.  

For etterat den første private innehaver, Jørgen Mikkelsen Bornholm fra Strømsøy, hadde ført opp et vippefyr på toppen av Lindesnes og et kullfyr på Markøy som ligger vest for Neset, og hans privilegium var gått over til Andreas Chrystie fra Moss,«offrede» den sistnevnte, «bekymret for en dydig Kones og otte Børns Underholdning», ikke mindre enn 2000 Rd. årlig til kongens kasse for å nyte godt av inntektene av fyret i 20 år.

Som en motsætning til dette moderne fyr var paa terrænget ophængt en fyrgryte fra Jørgen Michelsens vippefyr paa Lindesnes, anlagt i 1725.

Samtidig med dets gjenoprettelse i 1725 anlagdes et lignende fyr tæt vestenfor paa Markø for at skjelne det fra Færder. Det var oprindelig et vippefyr med ildkurv, men forandredes senere til et kulfyr med muret «fyrpande». Fyrpanden paa Markø staar endnu og benyttes som sjømerke.

[[Lindesnes fyr]], i [[Spangereid herred|Spangereid]] h., V.-Agder tett ved Lindesnes (s.d.), kvitt jarntårn med fast, kvitt ljos og kvitt blinkljos, 50 m o. h., Blinkljoset har 226 000 normalljos og rekk 36 km. L. er eldste fyren i No., skipa som ein open eld på fjellet 1655 av befalingsmannen i Agder, [[Jørgen Bjelke]]. Frå om. 1700 til 1782 i privat eige. 1799 vart bygt eit kvitt tårn med vippefyr, 1822 omgjort til innebygd fyr, brigda 1853, 1915 og 1943. Sirene frå 1920.

Det var befalingsmand over Agdesiden lensherren Jørgen Bjelke, som 1654 lod tænde det omtalte blus, der en tid vedligeholdtes for statens regning, senere gik det over til at blive privat; den første private entreprenør, Jørgen Mikkelsen Borholm fra Strømsø, havde i 1725 opført et vippefyr 50 favne over havfladen paa spidsen af Lindesnes samt kulfyr paa den vestenfor liggende Markø.

Paa Pyndten af Lindesnæs, kaldet Lygtebjerget, er i Aaret 1725 af Fyrforvalter Jörgen Michelsen Bornholm opført og antændt en Vippefyr 50 Favne i Höjden fra Vandet, hvorved er en Boelig for Oppsitteren og et Kulhuus.