19
redigeringer
→Knut Rasmussen Nordgaarden – Norges største Vismann
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Eneste_kjente_fotografi_av_Vis-Knut.jpg|Eneste kjente fotografi av Vis-Knut|[[Fron historielag|Fron Historielag]]}} | {{thumb|Eneste_kjente_fotografi_av_Vis-Knut.jpg|Eneste kjente fotografi av Vis-Knut|[[Fron historielag|Fron Historielag]]}} | ||
{{sitat|Å nei da, jeg er bare som du og mange andre. Dere har samme evner, dere som jeg. Men dere har forsømt de, så de får ikke vokse, å, vi tuller oss mye bort med mat og drikke og klær og alt det ytre, må du vite. Men jeg var plaget av sykdom jeg, så jeg ble nødt til å snu øynene mine innover i meg selv; og det er Gud å takke og ikke meg, at jeg er slik. Men det har ofte vært tungt, da jeg var ung. Det var to røster, skal du vite, og den ene ville narre meg; og dem var så like hverandre at jeg, stakkaren, ikke greide å skille de fra hverandre. Men så sa jeg den vonde fra meg. Og nå skal han ha takk. Nå kommer han ikke mer, for nå vet han at det nytter ikke heller, - jeg kjenner fanden | {{sitat|Å nei da, jeg er bare som du og mange andre. Dere har samme evner, dere som jeg. Men dere har forsømt de, så de får ikke vokse, å, vi tuller oss mye bort med mat og drikke og klær og alt det ytre, må du vite. Men jeg var plaget av sykdom jeg, så jeg ble nødt til å snu øynene mine innover i meg selv; og det er Gud å takke og ikke meg, at jeg er slik. Men det har ofte vært tungt, da jeg var ung. Det var to røster, skal du vite, og den ene ville narre meg; og dem var så like hverandre at jeg, stakkaren, ikke greide å skille de fra hverandre. Men så sa jeg den vonde fra meg. Og nå skal han ha takk. Nå kommer han ikke mer, for nå vet han at det nytter ikke heller, - jeg kjenner fanden nå}}<br/> | ||
Dette er Knuts egne ord og vitner om en mann som ikke satte seg selv høyere enn andre, historiene rundt hans liv forteller derimot noe helt annet. | Dette er Knuts egne ord og vitner om en mann som ikke satte seg selv høyere enn andre, historiene rundt hans liv forteller derimot noe helt annet. | ||
Knut ble født den 14 desember 1792 i Svastum i Gausdal. | Knut Rasmussen Nordgaarden ble født den. 14 desember 1792 i Svastum i Gausdal. Han var barn nummer seks i en ungeflokk på ni. Moren hans ble ikke særlig fordelaktig beskrevet, og det sies Mari var en kvinne som ikke gjorde så mye av seg, men beskrevet som {{sitat|tufsvori, eintenkt og godtrugi}}<br/> Hans far Rasmus var stor og sterk, en rise, og det sies at han aldri fant aldri sin likemann for sin styrke i bygda. | ||
Knut sin oppvekst var preget av alvorlig sykdom, han fikk sine første epileptiske anfall som seks mnd gammel. Dette førte til at han tidlig falt utenfor og ikke kunne utfolde seg som andre barn. Han fant som ungdom lite eller ingen interesse i å herje med de andre når det kom fyll og slåssing. Han hadde i utgangspunktet tungt for å lære, men lett for å lære ting utenat – han lærte det han hørte. Han var på mange måter en ensom fugl og enkelte betegnet hans personlighet som å være «rykket ut av ville ura». En slik annerledeshet første til at han tilbragte mye tid sammen med sin mor. Hvor han til slutt lærte å lese ved hjelp av huspostillen. Knut sier selv det var huspostillen som ble min skole. Dette var en vanskelig periode der Knut ble dratt mellom religion og stadige forsøk på å bli kvitt epilepsien med de rådene som fantes. Disse var ofte forbundet med trolldom. Blant annet forsøkt han å håndtere epilepsien med tre dråper menneskeblod fra tre forskjellige mennesker med dårlig helse på en brødsmule og spise den. Eller ta et hjerte av en orm om våren før gjøken sier ko-ko {{sitat|Ein gjer mangt i naudi}}<br/> | |||
==== Det store omskifte ==== | ==== Det store omskifte ==== | ||