Vis-Knut: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 7: Linje 7:


Knut Rasmussen Nordgaarden ble født den. 14 desember 1792 i Svastum i Gausdal. Han var barn nummer seks i en ungeflokk på ni. Moren hans ble ikke særlig fordelaktig beskrevet, og det sies Mari var en kvinne som ikke gjorde så mye av seg, men beskrevet som {{sitat|tufsvori, eintenkt og godtrugi}}<br/> Hans far Rasmus var stor og sterk, en rise, og det sies at han aldri fant aldri sin likemann for sin styrke i bygda.
Knut Rasmussen Nordgaarden ble født den. 14 desember 1792 i Svastum i Gausdal. Han var barn nummer seks i en ungeflokk på ni. Moren hans ble ikke særlig fordelaktig beskrevet, og det sies Mari var en kvinne som ikke gjorde så mye av seg, men beskrevet som {{sitat|tufsvori, eintenkt og godtrugi}}<br/> Hans far Rasmus var stor og sterk, en rise, og det sies at han aldri fant aldri sin likemann for sin styrke i bygda.
Knut sin oppvekst var preget av alvorlig sykdom, han fikk sine første epileptiske anfall som seks mnd gammel. Dette førte til at han tidlig falt utenfor og ikke kunne utfolde seg som andre barn. Han fant som ungdom lite eller ingen interesse i å herje med de andre når det kom fyll og slåssing. Han hadde i utgangspunktet tungt for å lære, men lett for å lære ting utenat – han lærte det han hørte. Han var på mange måter en ensom fugl og enkelte betegnet hans personlighet som å være «rykket ut av ville ura». En slik annerledeshet første til at han tilbragte mye tid sammen med sin mor. Hvor han til slutt lærte å lese ved hjelp av huspostillen. Knut sier selv det var huspostillen som ble min skole. Dette var en vanskelig periode der Knut ble dratt mellom religion og stadige forsøk på å bli kvitt epilepsien med de rådene som fantes. Disse var ofte forbundet med trolldom. Blant annet forsøkt han å håndtere epilepsien med tre dråper menneskeblod fra tre forskjellige mennesker med dårlig helse på en brødsmule og spise den. Eller ta et hjerte av en orm om våren før gjøken sier ko-ko {{sitat|Ein gjer mangt i naudi}}<br/>  
Knut sin oppvekst var preget av alvorlig sykdom, han fikk sine første epileptiske anfall som seks mnd gammel. Dette førte til at han tidlig falt utenfor og ikke kunne utfolde seg som andre barn. Han fant som ungdom lite eller ingen interesse i å herje med de andre når det kom fyll og slåssing. Han hadde i utgangspunktet tungt for å lære, men lett for å lære ting utenat – han lærte det han hørte. Han var på mange måter en ensom fugl og enkelte betegnet hans personlighet som å være {{sitat|rykket ut av ville ura}}<br/> En slik annerledeshet første til at han tilbragte mye tid sammen med sin mor, hvor han til slutt lærte å lese ved hjelp av huspostillen. Knut sier selv det var huspostillen som ble min skole. Dette var en vanskelig periode der Knut ble dratt mellom religion og stadige forsøk på å bli kvitt epilepsien med de rådene som fantes. Disse var ofte forbundet med trolldom. Blant annet forsøkt han å håndtere epilepsien med tre dråper menneskeblod fra tre forskjellige mennesker med dårlig helse på en brødsmule og spise den. Eller ta et hjerte av en orm om våren før gjøken sier ko-ko. Knut selv tok relativt lett på dette og sa {{sitat|Ein gjer mangt i naudi}}<br/>  


==== Det store omskifte ====
==== Det store omskifte ====