Vokterboligene på Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''', på høyfjellstrekningen mellom [[Ustaoset stasjon]] km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] km 354.22, ble bygget før åpningen i 1909. Det ble satt opp rundt 40 [[vokterboliger]] med to [[banevoktere]] i hver bodde med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. Boligene lå med rundt 3 kilometers mellomrom. De mest kjente boligene var: [[Steinvika vokterbolig]] beliggende ved km 269.22, [[Nygård vokterbolig]] km 278.50, [[Gråskallen vokterbolig]] km 286.10, [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]] km 288.70 moh 1117 (brant ned 23. desember 1965), [[Storurdi vokterbolig]] km 292.50, [[Oksebotn vokterbolig]] I og II km 294.30 og km 294.40, [[Kongsnut vokterbolig]] km 296.60, [[Larsbu vokterbolig]] 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, [[Norenut vokterbolig]] km 304.90, [[Sandå vokterbolig]] km 306.93, [[Fagernut vokterbolig]] km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved [[Taugevand]], [[Grjotrust vokterbolig]] km 314.02, [[Såta vokterbolig]] km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, [[Reinunga vokterbolig]] km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, [[Upsete vokterbolig 1]] km 341.70, [[Mjølfjell vokterbolig]] km 353.96. | '''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''', på høyfjellstrekningen mellom [[Ustaoset stasjon]] km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] km 354.22, ble bygget før åpningen i 1909. Det ble satt opp rundt 40 [[vokterboliger]] med to [[banevoktere]] i hver bodde med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. Boligene lå med rundt 3 kilometers mellomrom. De mest kjente boligene var: [[Steinvika vokterbolig]] beliggende ved km 269.22, [[Nygård vokterbolig]] km 278.50, [[Gråskallen vokterbolig]] km 286.10, [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]] km 288.70 moh 1117 (brant ned 23. desember 1965), [[Storurdi vokterbolig]] km 292.50, [[Oksebotn vokterbolig]] I og II km 294.30 og km 294.40, [[Kongsnut vokterbolig]] km 296.60, [[Larsbu vokterbolig]] 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, [[Norenut vokterbolig]] km 304.90, [[Sandå vokterbolig]] km 306.93, [[Fagernut vokterbolig]] km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved [[Taugevand]], [[Grjotrust vokterbolig]] km 314.02, [[Såta vokterbolig]] km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, [[Reinunga vokterbolig]] km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, [[Upsete vokterbolig 1]] km 341.70, [[Mjølfjell vokterbolig]] km 353.96. | ||
Ved fullføringen av elektrifiseringen 7. desember 1964 kom | Ved fullføringen av elektrifiseringen 7. desember 1964 kom bedre snøryddingsmateriell stasjonert på [[Finse stasjon]], og de aller fleste boligene ble derfor fraflyttet. Sandå ble dog først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 12:18
Vokterboligene på Bergensbanen, på høyfjellstrekningen mellom Ustaoset stasjon km 264.67 og Mjølfjell stasjon km 354.22, ble bygget før åpningen i 1909. Det ble satt opp rundt 40 vokterboliger med to banevoktere i hver bodde med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. Boligene lå med rundt 3 kilometers mellomrom. De mest kjente boligene var: Steinvika vokterbolig beliggende ved km 269.22, Nygård vokterbolig km 278.50, Gråskallen vokterbolig km 286.10, Tunga vokterbolig og krysningsspor km 288.70 moh 1117 (brant ned 23. desember 1965), Storurdi vokterbolig km 292.50, Oksebotn vokterbolig I og II km 294.30 og km 294.40, Kongsnut vokterbolig km 296.60, Larsbu vokterbolig 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, Norenut vokterbolig km 304.90, Sandå vokterbolig km 306.93, Fagernut vokterbolig km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved Taugevand, Grjotrust vokterbolig km 314.02, Såta vokterbolig km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, Reinunga vokterbolig km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, Upsete vokterbolig 1 km 341.70, Mjølfjell vokterbolig km 353.96.
Ved fullføringen av elektrifiseringen 7. desember 1964 kom bedre snøryddingsmateriell stasjonert på Finse stasjon, og de aller fleste boligene ble derfor fraflyttet. Sandå ble dog først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.
Litteratur
- Honoria Bjerknes Hamre - De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988.
- På Sporet Nr. 85 - mars 1996