Vokterboligene på Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet | '''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet var det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] km 354.22. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]] beliggende ved km 269.22, [[Nygård vokterbolig]] km 278.50, [[Gråskallen vokterbolig]] km 286.10, [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]] km 288.70 1117 moh, [[Storurdi vokterbolig]] km 292.50, [[Oksebotn vokterbolig]] I og II km 294.30 og km 294.40, [[Kongsnut vokterbolig]] km 296.60, [[Larsbu vokterbolig]] km 298.80, Finse vokterbolig 1, 2 og 3 km 301.90, [[Norenut vokterbolig]] km 304.90, [[Sandå vokterbolig]] km 306.93, [[Fagernut vokterbolig]] km 311.31, [[Grjotrust vokterbolig]] km 314.02, [[Såta vokterbolig]] km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, [[Reinunga vokterbolig]] km 333.93, [[Myrdal vokterbolig 1]] km 335.66, [[Upsete vokterbolig]] 1 km 341.70, [[Mjølfjell vokterbolig]] km 353.96. | ||
Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder. | Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder. | ||
Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 13:11
Vokterboligene på Bergensbanen bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet var det rundt 40 mellom Ustaoset stasjon km 264.67 og Mjølfjell stasjon km 354.22. Her bodde 2 banevoktere med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: Steinvika vokterbolig beliggende ved km 269.22, Nygård vokterbolig km 278.50, Gråskallen vokterbolig km 286.10, Tunga vokterbolig og krysningsspor km 288.70 1117 moh, Storurdi vokterbolig km 292.50, Oksebotn vokterbolig I og II km 294.30 og km 294.40, Kongsnut vokterbolig km 296.60, Larsbu vokterbolig km 298.80, Finse vokterbolig 1, 2 og 3 km 301.90, Norenut vokterbolig km 304.90, Sandå vokterbolig km 306.93, Fagernut vokterbolig km 311.31, Grjotrust vokterbolig km 314.02, Såta vokterbolig km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, Reinunga vokterbolig km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, Upsete vokterbolig 1 km 341.70, Mjølfjell vokterbolig km 353.96.
Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til Finse stasjon og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.
Litteratur
- Honoria Bjerknes Hamre - De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988.
- På Sporet Nr. 85 - mars 1996