Vokterboligene på Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

kat
Ingen redigeringsforklaring
(kat)
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet var det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] km 354.22. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], Finse vokterbolig 1, 2 og 3 301[[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], Hallingskeid vokterbolig 1. [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]], [[Mjølfjell vokterbolig]].   
'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''' bestod på det meste av 77 hus, og på høyfjellet det rundt 40 mellom [[Ustaoset stasjon]] ved km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] ved km 354.22. De fleste stod ferdig til åpningen av banen i 1909. Her bodde 2 [[banevoktere]] med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De var plassert med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: [[Steinvika vokterbolig]], [[Nygård vokterbolig]], [[Gråskallen vokterbolig]], [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]], [[Storurdi vokterbolig]], [[Oksebotn vokterbolig]] I og II, [[Kongsnut vokterbolig]], [[Larsbu vokterbolig]], [[Finse vokterbolig]] 1 og 2, [[Norenut vokterbolig]], [[Sandå vokterbolig]], [[Fagernut vokterbolig]], [[Grjotrust vokterbolig]], [[Såta vokterbolig]], [[Høgda vokterbolig]], [[Hallingskeid vokterbolig]] 1, [[Reinunga vokterbolig]], [[Myrdal vokterbolig 1]], [[Upsete vokterbolig]] og [[Mjølfjell vokterbolig]].   


Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.       
Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til [[Finse stasjon]] og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble fraflyttet i 1969, og i Oksebotn var det banevokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga svært store snømengder.       


== Litteratur ==
== Litteratur ==


*Honoria Bjerknes Hamre - ''De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988''.
*Honoria Bjerknes Hamre - ''De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988''.
*''[[På Sporet]]'' Nr. 85 - mars 1996
*''[[På Sporet]]'' Nr. 85 - mars 1996
 
[[Kategori:Vokterboliger]]
[[Kategori: Bergensbanen]]
[[Kategori:Bergensbanen]]
[[Kategori: Jernbane]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori: Hol kommune]]
[[Kategori:Voss herad]]
[[Kategori: Voss kommune]]
[[Kategori:Aurland kommune]]
[[Kategori: Aurland kommune]]
[[Kategori:Ulvik herad]]
[[Kategori: Ulvik herad]]
{{nn}}
{{nn}}
30 620

redigeringer