Vokterboligene på Bergensbanen: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Vokterboligene på Bergensbanen]]''', på høyfjellstrekningen mellom [[Ustaoset stasjon]] km 264.67 og [[Mjølfjell stasjon]] km 354.22, ble bygget før åpningen av [[Bergensbanen]] i 1909. Det ble satt opp rundt 40 [[vokterbolig]]er hvor to [[banevokter]]e med sine familier bodde for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. Boligene lå med rundt 3 kilometers mellomrom. Noen av de mest kjente vokterboligene var: [[Steinvika vokterbolig]] beliggende ved km 269.22, [[Nygård vokterbolig]] km 278.50, [[Gråskallen vokterbolig]] km 286.10, [[Tunga vokterbolig og krysningsspor]] km 288.70 (brant ned i desember 1965), [[Storurdi vokterbolig]] km 292.50, [[Oksebotn vokterbolig]] I og II km 294.30 og km 294.40, [[Kongsnut vokterbolig]] km 296.60, [[Larsbu vokterbolig]] 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, [[Norenut vokterbolig]] km 304.90, [[Sandå vokterbolig]] km 306.93, [[Fagernut vokterbolig]] km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved [[Taugevand]], [[Grjotrust vokterbolig]] km 314.02, [[Såta vokterbolig]] km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, [[Reinunga vokterbolig]] km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, [[Upsete vokterbolig 1]] km 341.70, [[Mjølfjell vokterbolig]] km 353.96.