Vokterboligene på Bergensbanen

På Bergensbanens høyfjellstrekning mellom Ustaoset stasjon km 264.67 og Mjølfjell stasjon km 354.22 ble det før banens åpning i 1909 bygget rundt 40 vokterboliger hvor to banevoktere med sine familier bodde for å følge og rapportere værforholdene døgnet rundt. Boligene lå med rundt 3 kilometers mellomrom. Noen av de mest kjente vokterboligene var: Steinvika vokterbolig km 269.22, Nygård vokterbolig km 278.50, Gråskallen vokterbolig km 286.10, Tunga vokterbolig og krysningsspor km 288.70 (brant ned i desember 1965), Storurdi vokterbolig km 292.50, Oksebotn vokterbolig I og II km 294.30 og km 294.40, Kongsnut vokterbolig km 296.60, Larsbu vokterbolig 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, Norenut vokterbolig km 304.90, Sandå vokterbolig km 306.93, Fagernut vokterbolig km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved Taugevand, Grjotrust vokterbolig km 314.02, Såta vokterbolig km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, Reinunga vokterbolig km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, Upsete vokterbolig 1 km 341.70, Mjølfjell vokterbolig km 353.96.

Ved fullføringen av elektrifiseringen 07. desember 1964 ble snøryddingen på høyfjellet sentralisert til Finse stasjon og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.

Litteratur: Honoria Bjerknes Hamre - De holdt Bergensbanen åpen Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988.

På Sporet Nr. 85 - mars 1996