Vokterboligene på Bergensbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 28. jan. 2019 kl. 13:51 av Thorbrat (Samtale | bidrag)

Hopp til: navigasjon, søk

Vokterboligene på Bergensbanen bestod på det meste av 77 hus, og på selve høyfjellet var det rundt 40 mellom Ustaoset stasjon km 264.67 og Mjølfjell stasjon km 354.22. Her bodde 2 banevoktere med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom, og blant de mest kjente var: Steinvika vokterbolig, Nygård vokterbolig, Gråskallen vokterbolig, Tunga vokterbolig og krysningsspor, Storurdi vokterbolig, Oksebotn vokterbolig I og II, Kongsnut vokterbolig, Larsbu vokterbolig, Finse vokterbolig 1 og 2, Norenut vokterbolig, Sandå vokterbolig, Fagernut vokterbolig, Grjotrust vokterbolig, Såta vokterbolig, Høgda vokterbolig, Hallingskeid vokterbolig 1. Reinunga vokterbolig, Myrdal vokterbolig 1, Upsete vokterbolig og Mjølfjell vokterbolig.

Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til Finse stasjon og de aller fleste boligene fraflyttet. Sandå ble først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.

Litteratur

  • Honoria Bjerknes Hamre - De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988.
  • På Sporet Nr. 85 - mars 1996