Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Korr
(→Kilder og litteratur: Hals) |
(Korr) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Det sterkt økende elevtallet i Lillestrøm var årsaken til at skolen ble bygd. Fram mot 1920 var elevene fordelt på [[Sørum skole (Lillestrøm)|Sørum skole]], [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)|Kirkegatens skole]], [[Lillestrøm Brugsskole]] og [[Tærudskolen]]. Den siste holdt til i lokaler på [[Lillestrøm pleiehjem]], som i 2011 er [[Lillestrøm sykehus]]. | Det sterkt økende elevtallet i Lillestrøm var årsaken til at skolen ble bygd. Fram mot 1920 var elevene fordelt på [[Sørum skole (Lillestrøm)|Sørum skole]], [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)|Kirkegatens skole]], [[Lillestrøm Brugsskole]] og [[Tærudskolen]]. Den siste holdt til i lokaler på [[Lillestrøm pleiehjem]], som i 2011 er [[Lillestrøm sykehus]]. | ||
{{thumb|Innvielsefest Volla skole.jpg|Fra innvielsefesten på Volla skole i 1922. Skolestyrets formann, Hagbart Bratlie, står i midtgangen.}} | {{thumb|Innvielsefest Volla skole.jpg|Fra innvielsefesten på Volla skole i 1922. Skolestyrets formann, Hagbart Bratlie, står i midtgangen.}} | ||
I 1915 var både Sørum og Kirkegatens skole for små, og da Lillestrøm Brugsskole ble solgt til Lillestrøm kommune og gjort kommunal i 1918, ble det enda større behov for ny skole. Planen var å bygge en stor skole for alle barna i Lillestrøm på branntomtene i Nesgata, men dette ble avslått. Neste plan gikk ut på å bygge to nye skoler, en for Kirkegatens og en for Sørum skolekrets. Klasseromsbehovet var størst i Kirkegatens skolekrets, og derfor ble Volla skole bygd først. Kretsen fikk navnet Volla skolekrets. I tillegg til elever fra Volla skolekrets og den nedlagte Bruksskolen, gikk storskoleelevene fra den overfylte Sørum skole og elevene fra Tærudskolen på Volla. [[ | I 1915 var både Sørum og Kirkegatens skole for små, og da Lillestrøm Brugsskole ble solgt til Lillestrøm kommune og gjort kommunal i 1918, ble det enda større behov for ny skole. Planen var å bygge en stor skole for alle barna i Lillestrøm på branntomtene i Nesgata, men dette ble avslått. Neste plan gikk ut på å bygge to nye skoler, en for Kirkegatens og en for Sørum skolekrets. Klasseromsbehovet var størst i Kirkegatens skolekrets, og derfor ble Volla skole bygd først. Kretsen fikk navnet Volla skolekrets. I tillegg til elever fra Volla skolekrets og den nedlagte Bruksskolen, gikk storskoleelevene fra den overfylte Sørum skole og elevene fra Tærudskolen på Volla. [[Lillestrøm tekniske aftenskole]] flyttet også inn i den nye skolen. Dårlig kommuneøkonomi i mellomkrigstida gjorde at byggingen av ny Sørum skole ble utsatt. | ||
==Tyskerne beslagla skolen== | ==Tyskerne beslagla skolen== | ||
Da krigen kom i 1940, ble skolen straks overtatt av tyskerne, og Volla-elevene fikk redusert undervisning ved Sørum skole. Etter en tid ble skolen frigitt, men i de to siste krigsåra ble den igjen beslaglagt sammen med lærerboligene og privathus nær skolen. Nå var begge skolene i Lillestrøm beslaglagt, og elevene fikk undervisning i bl. a. [[Lillestrøm Kinotheater]]s vestibyle og vedkjeller, i [[Lillestrøm Arbeidersamfund|Arbeidersamfunnet]], i [[Bedehuset Zion (Lillestrøm)|bedehuset Zion]] i St Sunnivasgate, i [[Lillestrøm kirke|Menighetshuset]], i [[KFUM (Lillestrøm)|KFUM]] s lokale i Voldgata og i [[Lillestrøm middelskole]]s lokaler i den gamle bruksskolebygningen. For at alle elevene skulle få | Da krigen kom i 1940, ble skolen straks overtatt av tyskerne, og Volla-elevene fikk redusert undervisning ved Sørum skole. Etter en tid ble skolen frigitt, men i de to siste krigsåra ble den igjen beslaglagt sammen med lærerboligene og privathus nær skolen. Nå var begge skolene i Lillestrøm beslaglagt, og elevene fikk undervisning i bl. a. [[Lillestrøm Kinotheater]]s vestibyle og vedkjeller, i [[Lillestrøm Arbeidersamfund|Arbeidersamfunnet]], i [[Bedehuset Zion (Lillestrøm)|bedehuset Zion]] i St Sunnivasgate, i [[Lillestrøm kirke|Menighetshuset]], i [[KFUM (Lillestrøm)|KFUM]] s lokale i Voldgata og i [[Lillestrøm middelskole]]s lokaler i den gamle bruksskolebygningen. For at alle elevene skulle få undervisning, ble det holdt skole både på for- og ettermiddagstid. | ||
I 1941 fikk lærerne påbud fra skoleinspektøren i kommunen om å drive undervisning til fordel for [[Nasjonal Samling]], men flertallet av lærerne saboterte. Elever og foreldre støttet lærerne selv om de ble truet med at støtten ville få alvorlige følger. | I 1941 fikk lærerne påbud fra skoleinspektøren i kommunen om å drive undervisning til fordel for [[Nasjonal Samling]], men flertallet av lærerne saboterte. Elever og foreldre støttet lærerne selv om de ble truet med at støtten ville få alvorlige følger. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
*Skolen var moderne for sin tid, blant annet fordi den hadde flere spesialrom. | *Skolen var moderne for sin tid, blant annet fordi den hadde flere spesialrom. | ||
* I 1924 vedtok kommunen å opprette skolehage, og den ble tatt i bruk i 1927. Den ble nedlagt i 1947, og tomten ble omarbeidet til idrettsplass. Skolehageelevene ble overført til Sørum skoles skolehage på | * I 1924 vedtok kommunen å opprette skolehage, og den ble tatt i bruk i 1927. Den ble nedlagt i 1947, og tomten ble omarbeidet til idrettsplass. Skolehageelevene ble overført til Sørum skoles skolehage på Portaløkka, men ble etter en tid flyttet til [[Furuskogen (Lillestrøm)|Furuskogen]]. Som følge av manglende interesse blant elevene ble skolehagen nedlagt i 1969. | ||
*Fra 1932 ble det innredet skolekjøkken. Det kostet kr 6000, og de fleste midlene ble skaffet til veie ved privat innsamling i skolekretsen. Skolekjøkkenet var ett av de mest moderne i landet, og det ble satt i gang frivillig undervisning fra 1933 med [[Ragnhild Ahlstrand]] som den første skolekjøkkenlæreren. | *Fra 1932 ble det innredet skolekjøkken. Det kostet kr 6000, og de fleste midlene ble skaffet til veie ved privat innsamling i skolekretsen. Skolekjøkkenet var ett av de mest moderne i landet, og det ble satt i gang frivillig undervisning fra 1933 med [[Ragnhild Ahlstrand]] som den første skolekjøkkenlæreren. | ||