Vorpeneset (gård): Forskjell mellom sideversjoner

m
kjapp korrektur
(bildefix)
m (kjapp korrektur)
Linje 5: Linje 5:
Vorpenes gård som ligger litt opp fra [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] med utsikt til Eidsvåg og [[Rød (Nesset)|Rød]] på den andre siden av fjorden. Eiendommen går fra sjøen og helt opp på fjellet. Den grenser i vest til [[Nesset prestegård]], i øst til gården Grønfæt (? Grønset).  
Vorpenes gård som ligger litt opp fra [[Langfjorden (Møre og Romsdal)|Langfjorden]] med utsikt til Eidsvåg og [[Rød (Nesset)|Rød]] på den andre siden av fjorden. Eiendommen går fra sjøen og helt opp på fjellet. Den grenser i vest til [[Nesset prestegård]], i øst til gården Grønfæt (? Grønset).  


Vorpenes er en av de yngste matrikkelgårdane i Nesset kommune. Det er trolig at den ble fradelt Nesset Prestegård som selvlvstendig bruk tidlig på [[1600-tallet]]. Trolig skriver gårdens historie seg bakover til da presten Mogens Madsson kjøpte en part av Nesset Prestegård. Senere ble denne igjen tilhørende Nesset prestegård, fram til [[1763]], da Hans Peter Schnitler kjøpe den til et selvstendig bruk <ref name="RO-1977"/>.
Vorpenes er en av de yngste matrikkelgårdane i Nesset kommune. Det er trolig at den ble fradelt Nesset Prestegård som selvstendig bruk tidlig på [[1600-tallet]]. Trolig skriver gårdens historie seg bakover til da presten Mogens Madsson kjøpte en part av Nesset Prestegård. Senere ble denne igjen tilhørende Nesset prestegård, fram til [[1763]], da Hans Peter Schnitler kjøpte den som selvstendig bruk <ref name="RO-1977"/>.


<onlyinclude>Hovedbygningen ble modernisert på slutten av [[1700-tallet]], av daværende beboer, holzførster [[Hans Peter Schnitler]] (1736-1803). Stilen er preget av [[Louis-seize-stilen|Louis-seize]]. De eldste bygningene er fra [[1720-tallet]].  Hovedbygningen ble fredet i [[1923]]. Huset hadde forfalt noe opp gjennom årene, men  på [[1980-tallet]] ble [[Stiftelsen Vorpenes]] stiftet. Den utførte i samarbeid med det offentlige et omfattende vedlikeholdsarbeid 1980- og [[1990-tallet]]. </onlyinclude> Første fase av restuareringen/modeniseringen omfattet nødvendig istandsetting for å kunne åpne hovedbygningen for å arrangere selskapsarrangement, servering og for å ta i mot overnattingsgjester. Deretter istandsetting av stabburet og stallen. Vorpenes gård er ombygd som feriested og kan brukes til kurs, selskap eller overnatting.
<onlyinclude>Hovedbygningen ble modernisert på slutten av [[1700-tallet]] av daværende beboer, holzførster [[Hans Peter Schnitler]] (1736-1803). Stilen er preget av [[Louis-seize-stilen|Louis-seize]]. De eldste bygningene er fra [[1720-tallet]].  Hovedbygningen ble fredet i [[1923]]. Huset hadde forfalt noe opp gjennom årene, men  på [[1980-tallet]] ble [[Stiftelsen Vorpenes]] opprettet. Den utførte i samarbeid med det offentlige et omfattende vedlikeholdsarbeid i 1980- og [[1990-årene]]. </onlyinclude> Første fase av restaureringen/moderniseringen omfattet nødvendig istandsetting for å kunne åpne hovedbygningen for å arrangere selskapsarrangement og servering, og for å ta i mot overnattingsgjester. Deretter istandsetting av stabburet og stallen. Vorpenes gård er ombygd som feriested og kan brukes til kurs, selskap eller overnatting.


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 14: Linje 14:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 59. ISBN 82-90052-71-5
* Hjørungnes, Berge; Aassve, Anne-Grethe; Bryn, Knut; Waatvik, Anita K. 2005. ''Kulturminnevern gjennom 30 år.'' [[Fortidsminneforeningen, Romsdal avdeling]]. side 59. ISBN 82-90052-71-5
* Jiirgens, Kåre Vedeler. 1922. ''Vorpenes gård''. [[Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring]]. Årbok 1922.
* Jürgens, Kåre Vedeler. 1922. ''Vorpenes gård''. [[Foreningen til Norske Fortidsminnemerkers Bevaring]]. Årbok 1922.
* Roaldset, Ottar. 1977. ''Gards- og ættesoge for Nesset. Bind IV.'' Nesset Bygdeboknemnd. 471 sider.
* Roaldset, Ottar. 1977. ''Gards- og ættesoge for Nesset. Bind IV.'' Nesset Bygdeboknemnd. 471 sider.


Veiledere, Administratorer
114 952

redigeringer