Vottar: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(14 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|C11431cr ullvottar.jpg|Ulike sortar ullvottar, [[Tustna]] på [[Nordmøre]].|Olve Utne}}
<onlyinclude>{{thumb|C11431cr ullvottar.jpg|Ulike sortar ullvottar, [[Tustna]] på [[Nordmøre]].|Olve Utne}}
'''[[Vottar]]''' ({{nyn.}}) eller '''votter''' ({{bokm.}}) er poseliknande klesplagg som blir trekt over hendene for å halde dei varme i kaldt vêr. Spedbarnsvottar har oftast enkel poseform, medan vanlige vottar tradisjonelt oftast har separat tommel. Det finst òg variantar med separat peikefinger, som er praktisk for den som skal bruke [[gevær]]; og fingervottar som har separate rom til alle fingrane. Fingervottane blir ofte kalla '''vantar''' ({{bokm.}} '''vanter'''). Vottane er oftast [[strikking|strikka]] av [[ull]]garn, og dei er ofte [[toving|tova]] for å isolere betre og vera meir vindtette. Det finst ulike typar vottar for ulik bruk, inkludert [[sjøvottar]] (bladvottar) og [[skivottar]]. Kjente vottevariantar inkluderer ellers [[selbuvottar]] frå [[Selbu kommune|Selbu]] i [[Sør-Trøndelag]], [[skaitevottar]] frå [[Arjeplogs kommun|Arjeplog]]/[[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] i [[Norrbottens län]], [[lovikkavottar]] frå Lovikka i [[Pajala kommun]] i Norrbottens län og [[austsamiske vottar]]. </onlyinclude>
'''[[Vottar]]''' ([[nynorsk]]) eller '''votter''' ([[bokmål]]) er poseliknande klesplagg som blir trekt over hendene for å halde dei varme i kaldt vêr. Spedbarnsvottar har oftast enkel poseform, medan vanlige vottar tradisjonelt oftast har separat tommel. Det finst òg variantar med separat peikefinger, som er praktisk for den som skal bruke [[gevær]]; og fingervottar som har separate rom til alle fingrane. Fingervottane blir ofte kalla '''vantar''' ([[bokmål]] '''vanter'''). Vottane er oftast [[strikking|strikka]] av [[ull]]garn, og dei er ofte [[toving|tova]] for å isolere betre og vera meir vindtette. Det finst ulike typar vottar for ulik bruk, inkludert [[sjøvottar]] (bladvottar) og [[skivottar]]. Kjente vottevariantar inkluderer ellers [[selbuvottar]] frå [[Selbu kommune|Selbu]] i [[Sør-Trøndelag]], [[skaitevottar]] frå [[Arjeplogs kommun|Arjeplog]]/[[Jokkmokks kommun|Jokkmokk]] i [[Norrbottens län]], [[lovikkavottar]] frå Lovikka i [[Pajala kommun]] i Norrbottens län og [[austsamiske vottar]]. </onlyinclude>


I tillegg til strikka vottar finst det blant anna vovne og hekla vottar. Skinnvottar finst òg; i Skandinavia har nok dei særlig vore bruka blant [[samar]]. I nyare tid har fleirlagsvottar med vind- og/eller vasstett ytterlag og isolerande fôr komne i handelen. Ofte er desse av nylon &mdash; såkalla [[polvottar]].
I tillegg til strikka vottar finst det blant anna vovne og hekla vottar. Skinnvottar finst òg; i Skandinavia har nok dei særlig vore bruka blant [[samar]]. I nyare tid har fleirlagsvottar med vind- og/eller vasstett ytterlag og isolerande fôr komne i handelen. Ofte er desse av nylon &mdash; såkalla [[polvottar]].


== Sjøvottar ==
== Sjøvottar ==
{{thumb|C09369 troendersau - Valsoeya.jpg|Ein [[Grå trøndersau|«sjøvottsau»]] (grå trøndersau) på [[Valsøya]] på [[Nordmøre]].|Olve Utne}}
{{thumb|C11431cr2 bladvottar.jpg|''Blavotta'' eller ''sjyvotta'' frå [[Tustna]] strikka av Hallgjerd Utne.|Olve Utne}}
[[Sjøvottar]] (dial. ''sjøvotta'' (Trøndelag), ''sjyvotta'' ([[Nordre Nordmøre]], [[Ytre Namdalen]], [[Nord-Noreg]]) eller bladvottar er store, flate og romslige vottar med spiss tupp. Dei er helst godt tova for å halde betre på varmen. Det er viktig å ha god ull til slike vottar. Mange stader i [[Trøndelag]] vart ulla frå [[grå trøndersau]] rekna som best, og denne sauen vart da òg gjerne kalla ''sjøvottsau''.
'''[[Sjøvottar]]''' (dial. ''sjøvotta'' (Trøndelag), ''sjyvotta'' ([[Nordre Nordmøre]], [[Ytre Namdalen]], [[Nord-Noreg]]) eller ''bladvottar'' er store, flate og romslige ullvottar med spiss tupp. Ulla held til ein viss grad på varmen endatil når ho er våt. Sjøvottane er helst godt tova for å halde betre på varmen &mdash; både gjennom at dei er meir vindtette og gjennom at vassgjennomstrømminga er låg.
 
=== «Sjøvotter fra [[Tustna]]»<ref>Oppskrift frå Hallgjerd Utne, f. Gimnes.</ref> ===
{{sitat|
Legg opp 48 m på en pinne. Strikk 8 <s>pinner</s> <i>[omganger?]</i> rettstrikking. Fordel maskene på 4 pinner og strikk 7 cm glattstrikk. Fell to masker i hver side med 6 masker mellom. Strikk to omganger vrang med en omgang rett mellom. Eller eventuelt ''vrangbord'', 2 rett og to vrang, hit. Strikk 4 omganger glattstrikk. Øk så to masker i hver side med 6 masker mellom, med to omganger mellom hver øking, 6 ganger. Strikk 12 masker innenfor kantmaskene til tommel med en annen farge. Strikk 6 cm glattstrikk. (Her forlenges votten hvis ønskelig!) Fell så 6 ganger med 5 omganger mellom på de samme 4 stedene som økingene. Så en gang med to omganger mellom, en gang med en omgang mellom og så felles på hver omgang.<br/>&nbsp;<br/>'''Tommel:'''<br/>Plukk opp 4 masker i hver side slik at det blir 32 masker i alt. Strikk 8 cm. (Her kan tommelen forlenges!) Fell to masker i hver side med 4 masker mellom, en gang. Strikk to omganger. Fell likedan og strikk en omgang. Så felles på hver omgang.<br/>&nbsp;<br/>Tre noen ekstra tråder i votten ved oppleggstråden og bruk disse til å flette snor til å knytte vottene sammen med.
}}


== Selbuvottar ==
== Selbuvottar ==
Linje 25: Linje 20:


== Fotnotar ==
== Fotnotar ==
{{reflist|1}}
<references />


[[kategori:handplagg]]
[[Kategori:Handplagg]]
[[kategori:strikking]]
[[Kategori:Strikking]]
[[kategori:vinter]]
[[Kategori:Vinter]]
[[Kategori:Husflid]]
{{f1}}
{{f1}}
{{nn}}