Webjørn Maler: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Webjørn Maler Webjørn Olsen Hammersbøen''' Webjørn Olsen Hammersbøen var ein av dei markerte rosemalarane i Hallingdal i si tid. Webjørn var fødd i 1766 i Hol i Hallingdal. D...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:


Minne om dekorasjonane
Minne om dekorasjonane
Elias Olsson Følsvik fortel frå denne kyrkja  (Aarviknes 1975 s.81f): «Gik man ind i den saakaldte Storkirke Dør, saae man den overalt Malet med forskjellige Farver og Afbildninger. Ser man til Høire, bliver man først var Samsøn i Legemsstørrelse bærende porten i Gasa. Dernest David med sin Slynge rettet mod Goliat. End videre en Havhest og en Pælikan med Ungene, tappende Blodet af Brystet». Og slik fortel han om bibelske motiv på alle veggflater der det ikkje er anna utsmykking. Når han går ut i eit av sideskipa,  møter han «-- Josva og Kaleb bærende Vindruerankene mellom sig paa en Stang til Kanans Land». Deler av taket var malt i ein mørk blåfarge, « -- udprikket med Utalige Stjerner». Forteljaren legg lakonisk til: «Skade at maleren ikke havde nogen Indsigt i Astronomien.
Elias Olsson Følsvik fortel frå denne kyrkja  (Aarviknes 1975 s.81f): «Gik man ind i den saakaldte Storkirke Dør, saae man den overalt Malet med forskjellige Farver og Afbildninger. Ser man til Høire, bliver man først var Samsøn i Legemsstørrelse bærende porten i Gasa. Dernest David med sin Slynge rettet mod Goliat. End videre en Havhest og en Pælikan med Ungene, tappende Blodet af Brystet». Og slik fortel han om bibelske motiv på alle veggflater der det ikkje er anna utsmykking. Når han går ut i eit av sideskipa,  møter han «-- Josva og Kaleb bærende Vindruerankene mellom sig paa en Stang til Kanans Land». Deler av taket var malt i ein mørk blåfarge, « -- udprikket med Utalige Stjerner». Forteljaren legg lakonisk til: «Skade at maleren ikke havde nogen Indsigt i Astronomien.
.  
.  
Ei barndomsoppleving
Ei barndomsoppleving
A.O. Rangsæter (1897) fortel sjarmerande korleis han som gut opplevde all denne prakt ein juledags morgon: «At se dette gamle gudshus oplyst med en mængde talglys gjorde et saa uudslættelig indtryk paa mig, at det altid har staaet friskt i min erindring. De billeder som prydede vægge og galleri i kirken fik ved den sære oplysnig noget eget ved sig som virkede paa min barnlige fantasi».
A.O. Rangsæter (1897) fortel sjarmerande korleis han som gut opplevde all denne prakt ein juledags morgon: «At se dette gamle gudshus oplyst med en mængde talglys gjorde et saa uudslættelig indtryk paa mig, at det altid har staaet friskt i min erindring. De billeder som prydede vægge og galleri i kirken fik ved den sære oplysnig noget eget ved sig som virkede paa min barnlige fantasi».


I fleire hundreår kunne altså folket i prestegjeldet gjennom sin kyrkjegang oppleve ulike former for biletkunst og kunsthandverk. Det var fargerike og fantasirike dekorasjonar i store deler av kyrkjerommet. Utsmykking som sikkert fanga blikket, både for barn og vaksne,  når dei kom inn i kyrkjerommet. Og dersom preika blei for langdryg Mange dekorasjonar gjenga bibelske hendingar, - og desse skulle vere til lærdom for ein kyrkjelyd der mange ikkje var særleg lesekyndige.
I fleire hundreår kunne altså folket i prestegjeldet gjennom sin kyrkjegang oppleve ulike former for biletkunst og kunsthandverk. Det var fargerike og fantasirike dekorasjonar i store deler av kyrkjerommet. Utsmykking som sikkert fanga blikket, både for barn og vaksne,  når dei kom inn i kyrkjerommet. Og dersom preika blei for langdryg Mange dekorasjonar gjenga bibelske hendingar, - og desse skulle vere til lærdom for ein kyrkjelyd der mange ikkje var særleg lesekyndige.