Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Fikk opplæring på Røkenes gård
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien [[Føderåd|føderåd]] på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så gårdgutt en tid. I [[1830]] dro han og Ole Tande nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på [[Røkenes gård]] (antakelig fordi han var i slekt med [[Jacob Normann]] på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på [[Berg]]. | Etter at Wilhelm Kaarbøs far i [[1828]] solgte slektsgården på Lesja, tok familien [[Føderåd|føderåd]] på gården, men faren forlot familien rett etter dette, og Wilhelm var så gårdgutt en tid. I [[1830]] dro han og Ole Tande nordover som skrepphandlere og spillemenn. Ole spilte fløyte og Wilhelm fiolin. De havnet i Trondenes, og Wilhelm fikk arbeid på [[Røkenes gård]] (antakelig fordi han var i slekt med [[Jacob Normann]] på Schjelderup-siden). Etter at han slo seg ned i Harstad, tok han navnet Kaarbø etter farsgården. Også Ole Tande hadde navnet sitt fra gården han kom fra. Han ble for øvrig gift på [[Berg]]. | ||
På Røkenes jobbet | På Røkenes jobbet Wilhelm med gårdsdriften og på krambua på gården. Han hadde rede på håndverk, særlig husmaling og dekorasjonsmaling (rosemaling). Han praktiserte også husmaling rundt på bygda mens han arbeidet på Røkenes. I [[1838]] etablerte han vadmelspresse og fargeri ved Botnelva. | ||
== Kaarbøgården == | == Kaarbøgården == | ||