Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Kaarbøgården
(→Kaarbøgården: Endringer og rettelser) |
m (→Kaarbøgården) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kaarbøgården == | == Kaarbøgården == | ||
I [[1841]] kjøpte han gården | I [[1841]] kjøpte han gården Øvre Harstad (skjøte fikk han i 1842, og etter hvert fikk gården navnet [[Kaarbøgården (Harstad)|Kaarbøgården]]) av Michael Fredrik Kildal for 455 spesiedaler og sendte bud etter sin mor, Ragnhild (1790-1851) og sine tre søsken i Lesja. Faren hadde forlatt gården og familien og det er uvisst om moren hadde midler etter salg av gården i Lesja og på den måten kunne hjelpe sønnen å finansiere den store investeringen. (Lesja bygdebok er uklar om dette.) | ||
De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter er fortsatt synlige.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten. | De bodde først en tid på Røkenes før de flyttet inn i Øvre Harstad. Før Kaarbø overtok, fødde gården 6 melkekyr, men under Kaarbø ble gården et mønsterbruk med stor aktivitet. I 1870 var det blitt 18 kyr, og det var drevet opp 50 mål åker og 230 mål eng. Kaarbø kjøpte også i 1848 (skjøte 24. april 1848) en gård i søndre del av [[Storvassbotn]]. Meningen var å drive gårdsenheter til seterdrift. Men allerede etter to år solgte han gården og etablerte seter helt sør på eiendommen. (Ruinene etter Wilhelmseter er fortsatt synlige.). Denne parsellen ved Kvantoa var bygslet av staten. | ||