Wilhelm Kaarbø: Forskjell mellom sideversjoner

Wilhelm Kaarbø (vis kilde)

Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 21:01

1 545 byte lagt til , 5. apr. 2019

→‎Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus»: Omredigering

Gunnar Reppen

Skribenter

15 705

redigeringer

@@ Linje 34: / Linje 34: @@
 == Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» ==
+{{thumb høyre|Rødnaustet til W. Kaarbø.jpg|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: Kaarbøbrygga der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På 1890-tallet måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.|Sør-Troms museum.}}
 I [[1865]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga. Prisen var fem spesidaler. Det heter seg at Kaarbø i tillegg hadde malt kirkesleden til brødrene Torbergsen som betaling. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i 1914 ble det en konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år.
-På tomta ble det oppført et stort naust som bl.a. også brukt til festlokale, hvor Wilhelm Kaarbø var felespiller og spilte opp til dans. Naustet hadde kai og var stort, sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det gikk under navnet «Rødnaustet». Man kan godt si at dette var byens første kulturhus før [[Harstad Arbeidersamfund]] ble påbegynt i [[1889]].
+På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai.
+Dette var det største huset på strandstedet og ble bl.a. også brukt til festlokale. Kaarbø var selv felespiller og spilte opp til dans. Man kan godt si at dette var stedets første kulturhus før [[Harstad Arbeidersamfund]] ble påbegynt i [[1889]].
 Den [[5. juni]] [[1893]] stod denne kunngjøringen i [[Senjens Folkeblad]]: ''«Theater: Publikums Opmerksomhed henledes paa den udmerkede Forestilling Søndag Aften fra Kl. 7 til 10 i Hr. Kaarbøs Nøst.»''
-Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. [[Rikard Kaarbø]] i Harstad, Ole Kaarbø i [[Svolvær]] og Wilhelm Kaarbø i [[Kabelvåg]]. Den fjerde, Mikal  Kaarbø, ble ekspeditør i [[Henningsvær]]. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca [[1850]].
+Mye av aktiviteten i Rødnaustet ble etter hvert flyttet over til Klubbskjæret, der forholdene var langt bedre for de aktivitetene Kaarbø engasjerte seg i. Men Rødnaustet ble ikke stående tomt. Det ble i hovedsak benyttet til lager av tømmer og planker. Selve naustet ble det bruk for til denne aktiviteten. Utenfor ble fjæra brukt til opphaling av båter for tjærebreiding og annet vedlikehold.
+Kaarbø så raskt at forholdene ved naustet og kaia ikke var hensiktsmessig på sikt. De nye dampskipene kunne ikke tas inn her og han fikk satt opp en brygge like sydøst for naustet og han fikk senere tilegnet seg eiendomsretten til Klubbskjæret, der den nye brygga lå. Dette ble gjort i [[1874]] i et makeskifte med Klokkergården som eide Klubbskjæret. Det var her den nye dampskipskaien senere ble bygd, for øvrig den eneste kai som Hurtigruten kunne legge til nord for Trondheim da den trafikken startet i [[1894]].
+Aktiviteten ved Harstadsjøen ble deretter konsentrert omkring Klubbskjæret. Der ble det fylt ut slik at skjærene ble landfaste og den nye dampskipskaia fikk stor betydning både for Kaarbøs forretning og for strandstedets utvikling.
 == Kilder ==