Skribenter
15 705
redigeringer
m
→Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus»
(→Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus»: Bilde innsatt) |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
== Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» == | == Kaarbøs naust ble byens første «kulturhus» == | ||
{{thumb høyre|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: | {{thumb høyre|Rødnaustet til W. Kaarbø.JPG|Rødnaustet (midt i bildet) lå der bakgården til Rach-Tellefsen-bygget er i dag. Bak naustet ser vi huset til Søren Hartvigsen og i bakgrunnen til høyre husmannsplassen han vokste opp på. Helt til venstre: «Kaarbøbrygga» der Rikard Kaarbø hadde sitt ordførerkontor og sønnen Torfinn Kaarbø hadde glassmagasin i nyere tid. På [[1890-tallet]] måtte Rødnaustet rives da det kom i veien for grunnmuren til Strandgata 10 som var under bygging.|Sør-Troms museum.}} | ||
I [[1865]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga. Prisen var fem spesidaler. Det heter seg at Kaarbø i tillegg hadde malt kirkesleden til brødrene Torbergsen som betaling. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i 1914 ble det en konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år. | I [[1865]] overtok Wilhelm Kaarbø en sjøtomt av naboene Henrik og Erik Torbergsen. Denne tomta lå like ved brygga. Prisen var fem spesidaler. Det heter seg at Kaarbø i tillegg hadde malt kirkesleden til brødrene Torbergsen som betaling. Men i salgsdokumentene ble eiendommen ikke oppmålt skikkelig, og i [[1914]] ble det en konflikt om grensene med en rettsprosess som varte i 20 år. | ||
På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai. | På tomta ble det i [[1870]] oppført et stort naust. Mye av aktiviteten i området skulle dreie seg om dette naustet. Det var sannsynligvis bortimot 150 kvm. Det ble malt rødt og gikk derfor under navnet «Rødnaustet». Det stod i fjæra, men på en bergrabbe like foran naustet ble det bygd en kai. | ||